Slik gikk det med Utøya-ungdommen som fullførte videregående skole

Det kommer frem av en helt fersk rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (Nkvts).

I tiden etter terroren droppet flere av ungdommene helt ut av skolen, men det var også mange som fortsatte.

I studien har forskerne kartlagt hvordan det gikk med flere av dem som fullførte videregående skole etter å ha opplevd de traumatiske hendelsene på Utøya.

Kjempet seg tilbake

Det første året etter tragedien fikk elevene dårligere karakterer enn tidligere, og de var også under landsgjennomsnittet. Etter to år klarte derimot ungdommene å forbedre karakterene sine, helt opp på nivået de var på før angrepene den 22. juli 2011.

Derfor er det svært viktig å holde elever som har opplevd traumer i skolen i tiden etterpå, skriver forskerne i rapporten.

Lærernes ansvar

Forsker Jon-Håkon Schultz er likevel kritisk til at det tok så lang tid for ungdommene å komme seg tilbake til sitt normalnivå, og mener lærerne må ta et større ansvar.

– Når midlertidigheten varer i ett til to år er det ikke lenger midlertidig. Det betyr at skolen i større grad må rette seg mot og hjelpe og støtte disse elevene, sier han.

Flere av de overlevende ungdommene opplevde en forventning om at de skulle legge problemene bak seg etter forholdsvis kort tid, sier forskeren.

– Vi har flere som har fortalt i intervjuer at det var noe som skjedde etter jul. Da var det mer forventning om at nå skulle problemene være over, og nå fikk du legge det bak deg, og konsentrere deg om skolen.

Gjelder flere

Å fullføre skole etter å ha opplevd store traumer er ikke forbeholdt Utøya-ungdommene. Mange barn og unge kan ha traumer fra overgrep eller krig, som de tar med seg inn i utdanningsløp de skal inn i.

– Det vi snakker om her er et pedagogisk anliggende. Her er det pedagogiske konsekvenser, og det betyr at det er læreren som må på banen.

Utdanningsdirektoratet: – Sto overfor ukjente problemstillinger

Direktør i Utdanningsdirektoratet, Hege Nilssen, sier at skolen sto overfor ukjente problemstillinger når de skulle møte denne elevgruppen, og at de var opptatt av å trygge disse elevenes tilværelse og læringssituasjon da de kom tilbake til skolen.

– Fra vår side ble det utarbeidet et støttemateriell som skolene kunne bruke. Skolene fikk også beskjed om å ta kontakt med disse elevene og følge dem opp for å forsikre seg om at de faktisk startet på skolen igjen, sier hun.

– Vi la også opp til at skolene kunne snakke med hverandre og dele erfaringer.

Men hun sier at de trenger slike rapporter for å øke kunnskapsgrunnlaget når det gjelder denne elevgruppen.

– Som rapporten sier, så vet vi fortsatt for lite om hva slags støtte denne gruppen trenger, sier Nilssen.