I dag får Finanstilstilsynet flere verktøy i verktøykassa når det gjelder å straffe forbrukslånsbanker som låner ut mer enn de bør.
Mange har gitt blaffen i å følge retningslinjene fra Finanstilsynet, og markedsføringen har til dels vært aggressiv.
Nå kommer nye kjøreregler for hvor mye bankene får låne ut, og hvordan forbruksgjelden skal tilbakebetales.
– Dette handler om folks trygghet. Det er viktig at man ikke har aktører i dette markedet som tilbyr tjenester som ikke er bærekraftige, sier finansminister Siv Jensen.
De nye kjørereglene vil bygge på reglene som allerede gjelder for boliglån, og bankene må tilpasse seg de nye reglene innen midten av mai.
- LES OGSÅ:
– Får større muskler
Som hovedregel skal ingen få låne mer enn fem ganger sin samlede inntekt, og forbrukslån som tas opp skal nedbetales hver måned, over maksimalt fem år.
– De retningslinjene som har vært gjeldende frem til nå har ikke gitt tilsynet tilstrekkelig muligheter til å gå etter dem som ikke følger regelverket. Når vi nå fastsetter dette gjennom forskrift, så får Finanstilsynet mer muskler til å gå etter dem som ikke følger reglene, sier Siv Jensen.
- LES OGSÅ:
Forbruksgjelden i husholdningene vokser dobbelt så raskt som annen gjeld, og utgjør tre prosent av den samlede gjelden i husholdningene. Men fordi rentene er så høye, er betalte rentekroner nesten fem ganger så høyt.
Den viktigste forskjellen fra forslaget som ble sendt på høring er at bankene får bruke skjønn til å fravike reglene i fem prosent av lånene som blir gitt hvert kvartal.
- LES OGSÅ:
Slik påvirker de nye reglene forbrukerne og bankene
Betjeningsevne: Bankene skal ikke yte forbrukslån dersom kunden ikke har tilstrekkelig betjeningsevne til å tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng på samlet gjeld.
Gjeldsgrad: Bankene skal ikke yte forbrukslån dersom kundens samlede gjeld overstiger fem ganger årsinntekt.
Avdragsbetaling: Bankene skal kreve månedlig nedbetaling av forbrukslånet. Den månedlige nedbetalingen skal utgjøre et beløp som medfører at lånet nedbetales i løpet av fem år. For rammekreditter (som f.eks. kredittkort) skal minimumsbeløpet beregnes hver måned basert på benyttet kreditt.
Fleksibilitet: Forskriften gir bankene fleksibilitet til å gi en viss andel lån som ikke oppfyller kravene i forskriften. Fleksibilitetskvoten er 5 prosent av verdien av innvilgede lån hvert kvartal.
Refinansiering: Forskriften er ikke til hinder for at eksisterende gjeld refinansieres, så lenge ikke lånebeløpet eller kundens totale kostnader over lånets løpetid øker.
Kredittkort med lav kredittramme: Innvilgelse av kredittkort med kredittramme under 25 000 kroner er unntatt fra deler av kravene i forskriften, forutsatt at kunden ikke har andre kredittkort fra før.
