Slår alarm: Mener norsk politi mangler grunnberedskap

– Med en gang det skjer noe ekstraordinært, har vi ingen grunnberedskap som gjør at vi kan stå i det over tid.

Det sier leder Unn Alma Skatvold i Politiets Fellesforbund (PF) til NRK.

Hun opplever at beredskapen i politidistriktene, og viljen hos de ansatte til å slippe det de har i hendene og stille opp, begynner å bli tynnslitt.

– Nå har det ekstraordinære begynt å skje så ofte at det er blitt den nye normalen. Vi går fra den ene definerte krisen til den andre, sier Skatvold.

Hun sikter til flyktningkrisen på Storskog i 2016, etterfulgt av koronapandemien, Ukraina-krigen med påfølgende flyktningkrise og senest passkrisen.

Stor undersøkelse

PF har undersøkt hvordan de 12 politidistriktene i Norge opplever sin egen beredskapsevne.

De har stilt spørsmålet: Har flyktningkriser og pandemi gått på bekostning av den daglige beredskapen i ditt politidistrikt?

Svaret er et samstemt «ja» fra alle 12.

Les sammenstilte svar fra alle politidistriktene til PF under:

– Å ha en grunnberedskap som også kan håndtere at det skjer noe ekstraordinært påstår vi at Norge ikke har, sier Skatvold.

Distriktene er fornøyde

NRK har selv bedt hvert politidistrikt vurdere sin egen beredskapsevne. Svarene fra ledelsen i distriktene er ikke like entydige som de fra PF.

Her er faktisk stort sett alle fornøyd med egen beredskapsevne:

Skatvold understreker at det ikke er den akutte beredskapsevnen til politidistriktene de kritiserer, men evnen til å stå i kriser over tid.

– Når vi har stilt spørsmål har vi spurt om de siste års kriser har gått på bekostning av andre ting, som etterforskning, trafikk- eller forebyggende arbeid. Da mener jeg vi ikke har beredskap til å stå i kriser over tid.

Lav politidekning

Norge er likevel blant de landene i Europa med lavest politidekning. Det viser den siste oppdaterte oversikten over antall politibetjenter per 100.000 innbyggere i europeiske land.

Norge har 98 politibetjenter per 100.000 innbygger, ifølge Politiets Fellesforbund. Til sammenligning har Finland 137.

Mye av årsaken er at Norge er et trygt land med lav kriminalitet, sier Skatvold, men:

– Mer og mer av kriminalitetsutviklingen som skjer rundt i verden treffer oss, vi er ikke en isolert øy. Så har vi ikke hengt med i utviklingen, sier hun.

Skatvold mener at selv om antallet politibetjenter i Norge faktisk har økt, er det ikke nok til å håndtere realiteten.

Brann og helse må bistå

I Finnmark rapporterer PF at det kan ta timevis før patruljene kommer til åstedet.

Derfor har brann- og helsevesenet flere ganger måtte utføre politiets oppgaver fordi de var først på stedet.

Overfor NRK vurderer derimot stabssjefen i Finnmark beredskapen som god.

– Politiet opprettholder god beredskap i Finnmark med de ressursene som til enhver tid er tilgjengelige, sier stabssjef Tarjei Sirma-Tellefsen.

I mai ble to personer knivstukket i Numedal i Sør-Øst politidistrikt. Politiet betegnet det som en PLIVO-hendelse, som står for pågående, livstruende vold. Det stiller strenge krav til politiet om å handle.

Sivile måtte til slutt få kontroll på gjerningsmannen. Brannvesenet arresterte ham. De teipet mannen på hender og føtter, mens de ventet om lag 50 minutter på at politiet skulle komme.

Øyvind Aas, politistasjonssjef i Drammen, sa den gang at politiet gjerne skulle hatt patruljer nærmere åstedet. Han poengterte at de ikke kan være overalt til enhver tid.

– Omorganiseringen av distriktet gir nå muligheten til å bygge kapasitet mer systematisk i hele politidistriktet, samtidig som vi er bedre i stand til å utnytte de nasjonale beredskapsressursene. Selv om vi hele tiden arbeider med forbedringer og videreutvikling, vurderes beredskapen jevnt over beredskapsevnen bedre nå enn før reformen, sier politimester Ole B. Sæverud i Sør-Øst politidistrikt til NRK.

– Kontinuerlig utfordring

Jenny Maria Lundgaard er førsteamanuensis ved Politihøgskolen. hun har sin kompetanse blant annet innenfor beredskap.

Hun sier man hele tiden må vurdere hva som er viktigst: potensielle hendelser, eller det som skjer i øyeblikket?

– Det er utfordrende å finne balansegangen mellom å prioritere ressurser på forberedelser på det som kan komme til å skje i fremtiden og det som faktisk foregår her og nå, sier hun til NRK.

Lundgaard sier rokeringer av mannskaper får følger for de avdelingene som opplever forflytninger.

– Det er en kontinuerlig utfordring i et system som bare har et gitt antall ressurser. Alle forflytninger av folk og andre ressurser vil kunne påvirke det området man flytter dem bort fra.

Det har foreløpig ikke lyktes NRK å få en kommentar fra Justis- og beredskapsdepartementet.