- Stort sett hele begynnelsen av studieåret går med til å feste og fylle. Det kan gjøre at muslimer og andre som ikke drikker dropper arrangementene og holder seg for seg selv, sier Ilham Hassan til NRK. Hun er leder for Somalisk Studentforening, og studerer selv juss ved Universitetet i Oslo. Hassan synes det var vanskelig å bli kjent med etnisk norske medstudenter da hun starta på studiene.
- Alle bare drakk og drakk. Det var ikke noe opplegg for oss som holder oss unna alkohol.
- Drikk brus
Dekan ved Høyskolen i Oslo, Lars Gule, ber studentene tenke på hvor mye de drikker.
– Jeg vet godt at norske studenter ikke kommer til å slutte å drikke øl og vin, men vil man bli kjent med muslimer bør man for eksempel bestemme seg for at «i dag vil jeg drikke brus», sier han til Dagsavisen.
Lover bedring
I Trondheim er det rebusløp for de nye studentene i dag. Faddersjefen på NTNU i Trondheim, Marit Flinder Johannessen, synes det er leit at minoritetsstudentene føler seg skvisa ut.
- Vi har tatt til oss at mange mener fadderuka bare er en lang fyllefest, og vi ønsker å endre på det dårlige ryktet i år. Jeg har oppfordra fadderne til å tenke seg om for å unngå at det blir for mye drikking.
Fadderstyret i Trondheim har ikke laget et spesielt opplegg for minoritetsstudenter, men satser på arrangementer der det ikke må drikkes alkohol.
- På søndag ettermiddag skal vi for eksempel grille på Marinen, og rebusløpet i dag er også alkoholfritt, sier Johannessen.
Vil ha rusfrie alternativer
Ilham Hassan mener likevel at fadderordninga må bli bedre tilrettelagt for at minoriteter kan være med.
- Det kan for eksempel arrangeres kafébesøk der de som ikke drikker møter de andre studentene i et helt alkoholfritt miljø, sier hun.
Usman Rana i Muslimsk Studentersamfunn tror det er viktig at minoritetsstudentene selv tar tak i problemet.
- Bare hvis man engasjerer seg i studentforeninger kan man være med på å bestemme hvordan fadderuka skal være, så dette handler også om aktiv deltakelse fra de muslimske studentene, sier han til NRK.
