Sjefen i Energi Norge ber om kutt i avgifter på strøm

– Vi har merket en økt bekymring for strømprisene gjennom året. Signalet for høsten er jo at dette nivået ser ut til å fortsette, sier administrerende direktør i Energi Norge, Oluf Ulseth.

Strømregningen betstår av både kraftpris, prispåslag på kraftpris, nettleie, Enova-avgift, El-avgift, Elsertifikatavgift og moms.

Over en tredel er avgift

I beregningen Energi Norge har gjort for NRK av årets strømregning blir avgiftene fra husholdningene til staten 15,3 milliarder kroner. Det tilsvarer 35 prosent av regningen.

Den samlende regningen for landets husstander blir 46 milliarder kroner, om prisprognosene slår til.

På husholdningsnivå betyr det en økning i strømregningen på 22 prosent fra i fjor med 20.000 Kwh forbruk.

Kwh er kilowatt-timer.

LES OGSÅ: Tror strømprisen vil øke tretti prosent

– Merbelastning for kundene

– El-avgiften er den første som bør kuttes. Bare den utgjør nå over 14 milliarder kroner, inkludert moms, sier administrerende direktør i Energi Norge, Oluf Ulseth.

Ulseth mener politikerne må tøyle sin iver etter å skattlegge miljøvennlig strøm, fordi avgiftene til staten nå er over en tredel av strømregningen.

Han peker på at el-avgiften alene har økt 60 prosent på ti år.

– Stortingsflertallet har brukt årene med lave strømpriser til å øke el-avgiften du betaler over strømregningen. Det blir en merbelastning for kundene, sier Oluf Ulseth.

– Kan ikke styre været

– Kraftprisen bestemmes ikke av politikerne. Pris til kunden fastsettes av energileverandøren, som igjen må forholde seg til prisen i kraftmarkedet, sier statssekretær Petter Kvinge Tvedt (FrP) i Finansdepartementet.

Han vil ikke si han skal sette ned el-avgiften, slik Energi Norge krever.

I følge ham har regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget satt opp elavgiften med til sammen vel 3,5 øre per kilowattime. Avgiftsøkningen fra 1. januar 2018 var bare en justering for generell prisvekst.

– Sist gang vi satte opp elavgiften reelt var i 2016. Elavgiften skal skaffe staten inntekter til veier, skoler, sykehus, forsvar og politi, samt bidra til redusert forbruk av strøm, sier Petter Kvinge Tvedt.

8,3 milliarder mer

Anslaget for strømregningen er basert på to prognoser for 2. halvår. Det er ikke sikkert virkeligheten blir slik.

Men dersom de slår til, vil norske husholdninger betale over 8,3 milliarder kroner mer i strømregning i år, enn i fjor.

Figuren under viser hvor mye norske husholdninger kan komme til å betale i strømregning i år. Totalt sett blir husholdningenes strømregning på 46 milliarder kroner.

Figuren under viser summene i år og to år tilbake.

Av dette er 1,6 milliarder kroner økte avgifter til staten.

– Sjekk din strømavtale

– Det er virkningen av 25 pst. merverdiavgift av økt strømpris som forklarer hoveddelen av økningen «avgifter til staten» fra 2017 til 2018 i søylediagrammet. Det kommenterer statssekretær Petter Kvinge Tvedt (Frp).

Merverdiavgiften er en generell forbruksavgift som legges på så å si alt privat forbruk, og ikke kun på kraftforbruk.

Finansdepartementet mener at Staten i liten grad får økte inntekter fra merverdiavgiften som følge av at strømprisen går i været. Grunnen er at når husholdningene får økte utgifter til elforbruk, så vil annet forbruk som er belagt med merverdiavgift, eller moms, reduseres.

Likevel har statssekretær Petter Kvinge Tvedt sympati for at mange bekymrer seg når prisene går i været.

– For folk som har eldre boliger og lave inntekter, kan det være vanskelig å klare en uforutsett, høy strømregning. Jeg anbefaler alle å sjekke vilkårene i sin strømavtale og hva de ulike selskapene tilbyr, sier statssekretær Kvinge Tvedt (Frp) i Finansdepartementet.