Så mye sommerstøy må du tåle fra naboen

Klokka er fire om natta, det er varmt, og naboenes grillselskap pågår fortsatt. Det klirrer i flasker og glass. Folk blir tørste i varmen. Og skravlete. Og de ler. Høyt.

Eller guttekollektivet i naboleiligheten spiller Fifa. Høy jubling. Irritert banning. «Faaaeeeeen.». Stillhet, endelig stillhet, sovner nesten, endelig har de gitt seg, før nei! Enda et rungende skrik.

Hvor går egentlig grensen for hvor mye støy du må tåle fra naboen, og hva gjør du når grensen overskrides?

Alt med måte

Når du flytter inn i et boligselskap må du regne med noe støy. Naboens vaskemaskin, lyd fra en støvsuger, barnegråt.

Hva som anses som uakseptabel støy er derimot ofte skjønnsmessig. De aller fleste sameier har ordensregler som krever ro mellom 23 og 06.

Terje Sjøvold, juridisk direktør i OBOS, forteller til NRK at det øyeblikket noe blir til sjenanse for andre, har du ofte god grunn til å klage.

Folk har lov til å ta seg en fest, og barn må ha plass til å utfolde seg, men alt med måte.

– Når bråket vedvarer etter klokken elleve på kvelden, gjentatte ganger, har du lov til å klage. En fest to ganger i året skal man tåle, men festbråk på festbråk på festbråk som pågår til tross for advarsel, kumuleres til noe som blir vesentlig mislighold, altså noe som man har rett til å si ifra om.

Sjøvold tipser folk om å sjekke husordensreglene og hvilke regler som gjelder i det enkelte sameiet.

Noen ganger kan det også være klagerne som er oversensitive.

– Noen reagerer på den minste lyd. Det er over en urimelighetsterskel man skal over før man bør velge å gå videre med det.

Sjenerende trompetspilling

Line Bjerkek, advokatfullmektig i Norges Boligbyggerlags Landsforening, forteller at det ikke er satt noen desibelgrense for hva som er lov, men at det må gjøres en skjønnsvurdering.

Hun husker godt en naboklage på en nabo som spilte trompet til alle døgnets tider og gjennom hele uken.

– Vanlig korpsspilling må man nok leve med, men man kan gjerne avtale med naboene når øving passer.

Både borettslag og sameier kan fastsette ordensregler, og det er vanlig å ha regler om støy i disse. Disse reglene forplikter beboerne og brudd på reglene vil være et mislighold.

Bjerkek tror likevel at de aller fleste greier å ta hensyn til andre, og at de aller fleste tåler litt støy ved spesielle anledninger, som for eksempel et bursdagsselskap. Særlig dersom man varsler naboene på forhånd.

– De aller fleste klagene vi får inn handler om mer alvorlig, vedvarende støy, gjerne i kombinasjon med annet mislighold. Opplever man ekstrem støy kan man alltid ta kontakt med politiet, eller klage til styret.

Regulert i loven

Ved uakseptabel støy har man både borettslagsparagrafen og eierseksjonsloven å støtte seg til.

Hovedregelen er at man ikke skal sjenere andre over lengre tid. Et viktig stikkord her er støy som er vedvarende: En fest eller skrik og skrål i ny og ne er greit, men forstyrrende støy hver kveld er sjenerende, og noe som er lov å si fra om.

Sjøvold forklarer at borettslagsloven er en slags kardemommelov. Man skal ta hensyn begge veier: ens eget støy og bråk skal ikke plage andre, men hvis du først bor i et tett fellesskap kan man ikke nekte folk å leve.

Du må ha en viss terskel for hvor fort du sier ifra.

Loven om helligdagsfred

Annita Magnussen, advokat i Huseiernes Landsforbund, forteller at de har fått inn over 300 henvendelser om naboforhold i år.

Hun sier at klaging på støy mellom boenheter skjer ofte. I naboloven er støy fra blant annet bygging, hagearbeid og høy musikk regulert.

Loven om helligdagsfred er en blant annet en lov mange har lett for å glemme, forteller Magnussen.

– Er ikke denne loven noe utdatert?

– Klipper du gress på søndager, kan du faktisk få bot. Dette er en lov som politiet er satt til å håndheve.

Magnussen tror likevel at de aller fleste kun krever at man viser normal folkeskikk. Hun anbefaler å ikke klippe gresset når noen er midt i middagen, og ellers vise hensyn. Er du i tvil, så spør heller naboen før du setter i gang, sier hun.

Du trenger heller ikke alltid å klage – noen ganger holder det å rett og slett snakke sammen og kommunisere med naboene om en planlagt fest eller noe som oppleves som sjenerende, mener Magnussen.

– Nabovarsler er en svært god ting. Det er skadeforebyggende, siden naboer vet hva som kommer og derfor er mer forberedt på bråk. Har du sett for deg at dette var kvelden du skulle slappe helt av, og det plutselig er bråk fra en nabo, blir folk fort mer grinete, forklarer Sjøvold i Obos.