Rumenske håndverkere føler seg grovt utnyttet

1. juli i fjor kommer elektriker Florentin Rozescu med bussen fra Sverige inn på Oslo bussterminal på Grønland. Han har et mislykket opphold i nabolandet bak seg. Nå håper han at alt skal bli bra. At han får penger av sin nye arbeidsgiver i Oslo, som han kan sende hjem til barna sine i Romania.

Men ganske raskt skjønte han at alt ikke var helt i orden.

– Første gang jeg ba om lønn, gikk vi til en minibank. Da virket ikke kortet til sjefen min. Det var en lørdag. Jeg tok kontakt dagen etter. Jeg sa jeg må ha penger. Jeg sa at jeg ikke ville komme på jobb på mandag hvis jeg ikke fikk penger.

– Jeg sa jeg kom til å gå til politi

Florentin Rozescu sier han har bestemt seg for å fortelle hele historien med fullt navn, for å stoppe virksomheten til landsmannen, som han bruker svært sterke ord om.

– Jeg sa jeg kom til å gå til politi og skattevesen, for å rapportere. «Du er ikke den første,» sa han.

Rozescu jobbet i en måned i Norge. Han sier han jobbet 10-timersdager, også i helger. Utsikten til å tjene godt, gjorde at Rozescu aksepterte lange arbeidsdager. Han bodde hjemme hos sjefen sin. Etter en måned ba han om lønn.

Arbeidsgiveren i dette rumenske håndverkermiljøet mente Rozescu hadde gjort en dårlig jobb. Det var begrunnelsen for at han ikke fikk betalt.

NRK har vært i kontakt med den rumenske arbeidsgiveren, Stefan Cornel Atanase, men han ønsker ikke å la seg intervjue. Han har vist videre til sin advokat, Thomas Klevenberg fra Advokatfirmaet Rogstad. Han sier han ikke har noen direkte kommentar til Rozescus påstand om manglende lønn.

– Jeg har ikke sett noe lønnskrav på denne delen. Har han manglende lønn, må han kreve dette fra lønnsgarantifondet hvis det ikke er penger i boet, sier Klevenberg.

NRK har gransket dette håndverkermiljøet, der vi har avdekket at de drev et elektrofirma som ble stoppet på grunn av ulovlig arbeid. De anklages også for å forfalske signaturer og stå bak ID-tyveri.

– En omfattende utnytting av arbeidstakere

Lars Mamen er daglig leder i Fair Play Bygg, en organisasjon finansiert av partene i arbeidslivet for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Han har levert flere varsler til politi, skattemyndigheter og arbeidstilsyn på virksomheten til Atanase.

– De har drevet en omfattende utnytting av arbeidstakere, helt på grensen til det jeg vil karakterisere som moderne slaveri eller tvangsarbeid, sier Mamen.

Advokat Klevenberg sier i en kommentar at Mamen sikkert har tipset dette til politiet, og at politiet har valgt å ikke gjøre noe.

– Så da regner jeg med at dette er ordinære sivilrettslige krav, sier Klevenberg.

Atanase er 50 år og kom til Norge fra Romania rundt 2009. I Folkeregisteret har han også vært registrert med navnet Stefan Bekkelund.

Mamen fra Fair Play Bygg mener han ser et mønster i hvordan dette miljøet har opptrådt i Norge.

– De har ansatt mange fra Romania. De har forbrukt dem, presset dem, og dumpa dem på gata og hentet nye fra Romania. De bruker ansatte fra Romania som ikke kjenner sine rettigheter. Når de blir kjent med sine rettigheter, blir de erstattet med nye arbeidstakere, hevder Mamen.

Klevenberg sier at han er usikker på hva Mamens kompetanse på etterforskning er.

– Det fremmes en rekke hypoteser som kommer fra noen som har vært uenige om lønn og arbeidsvilkår. Hva slags privatetterforskning han gjør, vet jeg ikke. Jeg antar han har brakt dette videre. Når politiet velger å ikke gjøre noe, til tross for lav terskel for å etterforske menneskehandel, går jeg ut ifra at det ikke har skjedd noe ulovlig.

– De sov på madrasser på gulvet

NRK har erklæringer fra fire rumenske arbeidere som har jobbet for Atanase i et bygningsfirma han drev. Innholdet er ganske likelydende.

De skriver at de dro fra Romania i juli i fjor for å jobbe for Atanase. De skrev arbeidsavtale. På flyplassen ble de hentet og kjørt til en hytte i Telemark, som skulle pusses opp. Her bodde de. Etter 10 dager der de også jobbet helg, møtte de Atanase. Han ga dem flybilletter hjem, men ingen penger for utført arbeid. forteller de.

Elektriker Florentin Rozescu ble også kjørt til denne hytten for å jobbe. Her traff han blant andre disse arbeiderne.

– De sov på madrasser på gulvet. De hadde ikke fått penger til mat. De sa de ikke hadde det bra. Sjefen sa de ikke hadde gjort en god jobb. Han bestemte seg for å sende dem ut av Norge, sier Rozescu.

Atanases advokat sier at ut ifra det NRK forteller, så betalte hans klient flybilletter for hjemreise.

– Det har vært uenighet om lønn. Lønnskrav kan jo fremmes fra Romania. Har man en situasjon der arbeidsforholdet ikke ble som tiltenkt, og min klient sier han skal betale billett tilbake, så kan jeg ikke se annet enn at dette bare er positivt.

Rozescu anmeldte Atanase for menneskehandel og tvangsarbeid, men saken ble henlagt av politiet. I henleggelsen står det at det ikke framstår som om Rozescu har vært utsatt for menneskehandel.

– Svært vanskelig å få hjelp til ofrene

Kirkens Bymisjon har bistått Florentin Rozescu og minst 15 andre rumenere som de mener er ofre for Atanases virksomhet.

– Vi ser at det er svært vanskelig å få hjelp til ofrene. Det er vanskelig å anmelde dette. Det er vanskelig å få juridisk hjelp. Så for oss er det vanskelig å be folk om å anmelde, fordi det er ikke sånn at du da får hjelp, sier virksomhetsleder Marit Nybø i Kirkens Bymisjon.

Hun mener det er svært høy terskel for å få sakene etterforsket og prioritert.

– Det er manglende rettssikkerhet for mennesker som utsettes for arbeidslivskriminalitet, sier Nybø.

Advokat Klevenberg sier han ikke er enig i beskrivelsen.

– Da kjenner hun ikke systemet. En person som vurderer en anmeldelse, får fritt rettsråd. Du får dekket det av statsforvalteren. Du får ganske omfattende dekning også, sier Klevenberg.

Han mener det ikke er riktig at det er en høy barriere for etterforskning av menneskehandel.

– Det slås hardt ned på dette. Politiet har lav terskel for å etterforske menneskehandel, sier Klevenberg.

– Krever store ressurser

Advokat Gro Wildhagen har vært bistandsadvokat for en annen rumensk person som har jobbet i miljøet rundt Atanase. Hun har også jobbet mye med ofre for menneskehandel.

– Det er ikke riktig at terskelen for å etterforske menneskehandel er lav. Tvert imot skal det mye til før et forhold anses å være menneskehandel.

Hun mener noe av problemet er at politiet sorterer sakene til å handle om noe annet enn menneskehandel, før de har igangsatt etterforskning.

– Å starte etterforskning i menneskehandelsaker krever store ressurser fordi det ofte er omfattende og systematisk utnyttelse av mennesker og økonomisk kriminalitet i tillegg.

Det at en sak er henlagt, sier derfor etter min mening ikke nødvendigvis noe om hvorvidt det kan dreie seg om menneskehandel, mener Wildhagen.

Lars Mamen i Fair Play Bygg er enig.

– Vi kjenner til flere som har anmeldt menneskehandel i arbeidslivet til politiet. Alle disse sakene er henlagt. Oslo-politiet har også fått kritikk for ikke å følge opp sakene. Dette har utviklet seg til et problem, sier Mamen.

– Ser ut som dere tillater for mye

Florentin Rozescu har fått ny jobb som elektriker i Norge. Han stiller opp for NRK for å advare andre mot å ta jobb hos Atanase eller noen i hans miljø.

– Hva synes du denne saken sier om det norske samfunnet?

– Nei, det ser ut som dere tillater for mye og tilgir for mange ganger, sier han.