Rettssakene vi aldri glemmer

Treholt-saken, drapene i Baneheia og landssvikeroppgjøret - noen rettsprosesser vil bli husket lenge.

I Norge er det er ikke mange saker den nå avsluttede rettssaken mot Anders Behring Breivik kan sammenlignes med.

– Sammen med Quisling-saken er dette uten sammenligning den mest omfattende og følelsesladde straffesaken i norsk rettshistorie, sier professor Hans Fredrik Dahl til NRK.no.

Store ugjerninger - eller viktig i tiden

De store rettssakene vi husker, handler ofte om store ugjerninger. Men slett ikke alltid.

– I de fleste tilfellene har dette vært saker som har blitt berømte på grunn av omfanget av forbrytelsen, ofte drapssaker. Men noen har også fått sin helt spesielle posisjon fordi de tok opp temaer som ble ansett som viktige i samtiden, sier professor Dahl.

Rettssakene mot Agnar Mykle og Arne Treholt er eksempler på det.

Men i tilfellet Breivik er det altså igjen snakk om en nasjonal tragedie, slik det var da Vidkun Quisling sto for retten. Dahl ser åpenbare paralleller mellom de to sakene.

– I begge tilfeller er det snakk om nasjonale tragedier der omfanget av forbrytelsene nesten er større enn det er mulig å forestille seg. Dessuten er det saker som krever ekstraordinære tiltak fra politi og rettsvesen, og som møter en enorm pågang fra publikum og presse.

Rettsaken mot Quisling

Saken mot NS-lederen Vidkun Quisling er den største og mest kjente fra landssvikoppgjøret etter 2. verdenskrig, og ble 1900-tallets desidert største rettsprosess i Norge.

Da saken startet var Tinghuset i Oslo for lite, og den ble flyttet til Gamle Logens festsal. Her møtte over 200 pressefolk fra hele verden frem for å følge oppgjøret med mannen som i løpet av krigen hadde blitt verdenskjent som en symbolfigur for landsforræderi og svik.

– For folk flest var det nærmest utrolig at Quisling og Rinnan-banden skulle eksistere i lille Norge. Ingen annen norsk rettssak har vært i nærheten av å vekke slik oppsikt, og den var førstesidestoff over hele verden mens den pågikk, kan Dahl fortelle.

Quisling var tiltalt for sitt samarbeid med nazi-Tyskland, for å ha medvirket til henrettelsen av landsmenn og for deportasjonen av norske jøder til tyske utryddelsesleire. Han ble funnet skyldig på alle tiltalepunktene, og 24. oktober 1945 ble «En fører uten folk», som han ble kalt, skutt på Akershus festning.

Les: 60 år siden Quisling ble henrettet

Rinnanbanden

Henry Oliver Rinnan var lederen for det som fikk navnet "Rinnanbanden". Gruppen besto av omtrent 70 angivere som jobbet sammen med den tyske sikkerhetstjenesten om infiltrasjon og kartlegging av den norske motstandsbevegelsen i Trøndelag og Nord-Norge.

Rinnanbanden sto bak flere hundre arrestasjoner, og utvidet etter hvert også virksomheten sin til tortur og drap av de mistenkte.

– Prosessen mot Rinnanbanden fikk i mye mindre grad en rettssaken mot Quisling oppmerksomhet i utlandet, sier Dahl. Han tror grunnen til dette var at nesten alle land som opplevde tysk okkupasjon under 2. verdenskrig hadde lignende bander. Ofte var de enda mer brutale i sin fremferd enn det man så i Norge.

Etter krigen forsøkte Rinnan og flere medhjelperne å flykte til Sverige, men ble stoppet og stilt for retten i 1945 og 1946. Rettsakene resulterte i hele 12 dødsdommer, hvorav 2 senere ble omgjort til livsvarig fengsel. Rinnan selv ble henrettet på Kristiansten festning i Trondheim 1. februar 1947.

Les: Han var angiver for Rinnan

Mykle-saken

Saken mot forfatteren Agnar Mykle skulle utløse en av de største moral- og kulturdebattene i det 20. århundre i Norge.

I 1956 utga Mykle romanen Sangen om den røde rubin. Boken ble politianmeldt på grunn av det som på den tiden ble ansett som alt for dristige seksualskildringer. Boken ble først konfiskert og forbudt i 1957, men etter en anke til Høyesterett ble både forlaget og forfatteren frikjent.

– Denne rettssaken ble avgjørende for hvor man mente skillet mellom det private og det offentlige skulle ligge, og overskred en terskel som skulle flytte norsk rettspraksis. For juristene var den kanskje ikke så viktig, men for folk flest ble den det. Ikke minst var den pirrende på grunn av bruken av ekte, gjenkjennelige personer i bokens skildringer av fysiske handlinger og attributter.

Saken var en sensasjon, og har i ettertid blitt stående som et bilde på 1950-tallets puritanske rettsvesen og samfunn.

Les: Mykle i originaldrakt

Hadelandsdrapene

Den 22. februar 1981 ble to unge gutter brutalt drept i et øde skogsområde på Hadeland. Gjerningsmennene var alle tilknyttet den nynazistiske gruppen «Norges Germanske Armé».

De to drepte guttene på 18 og 20 år hadde hjulpet den ene gjerningsmannen med å stjele våpen fra et våpenlager. Politiet fant spor på stedet som satte dem på sporet av gruppen.

Guttene ble kjørt i bil til et avsides sted på Hadeland og skutt med 29 skudd, antakelig fordi man antok at de hadde tystet.

Hør:

Det spesielle med denne saken var at ikke bare gjerningsmennene Johnny Olsen og John Charles Hoff ble dømt for drapet. Retten mente at det var Espen Lund som hadde beordret drapene, og ga ham like streng straff som den ene gjerningsmannen.

Treholt-saken

Arne Treholt var byråsjef i Utenriksdepartementet da han 20. januar 1984 ble arrestert og siktet for spionasje for Sovjetunionen.

– I utlandet ble den sett på som en ren spionsak, noe som på ingen måte var uvanlig under den kalde krigen. Men arrestasjonen og rettssaken fikk en del oppmerksomhet fordi det var snakk om en relativt høytstående tjenestemann som ikke bare hadde utlevert nasjonale hemmeligheter, men også informasjon om NATOs installasjoner, sier Hans Fredrik Dahl.

I Norge ble det også en debatt om Arne Treholt var en kriminell som fortjente straff, eller om han bare var en idealist som hadde jobbet for å begrense virkningene av den kalde krigen.

Treholt ble dømt til 20 års fengsel, men ble benådet og sluppet ut etter ni år.

Han har alltid hevdet at han er uskyldig dømt. Tre ganger har han søkt om ny behandling av saken, uten å få medhold. I 2010 besluttet Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker at Treholt-saken ikke vil bli gjenopptatt.

Les: Treholt får ikke saken gjenopptatt

Orderudsaken

Rettssaken etter Orderud-drapene er trolig den straffesaken som har fått mest medieoppmerksomhet i Norge så langt.

Natt til 22. mai 1999 ble Anne Orderud Paust og hennes foreldre, Marie og Kristian Orderud skutt og drept på Orderud gård i Akershus.

I juni samme år blir Anne Orderud Pausts bror, Per Kristian Orderud og hans kone Veronica Orderud, Veronica Orderuds halvsøster Kristin Kirkemo og hennes tidligere samboer Lars Grønnerød arrestert og siktet for trippeldrapet.

I følge påtalemyndighetene var bakgrunnen for drapene en konflikt om familiegården mellom odelsjenta Anne og Per Kristian, som ønsket å overta gården. Spørsmålet om arv og arverett var i følge Dahl noe av det som ga saken den voldsomme interessen den fikk.

– Orderud-saken fikk stor oppmerksomhet i våre naboland, det vil si land hvor arveretten er knyttet til odelsrett. Selv om det førte til et trippeldrap, er det en sak de aller fleste, i større eller mindre grad, kan kjenne seg igjen i. Selvfølgelig er det også interessant at omstendighetene rundt drapene fremdeles er uklare.

Hør:

I April 2002 blir Per Kristian Orderud og Veronica Orderud dømt til 21 års fengsel. Kristin Kirkemo blir dømt til 16 års fengsel mens Lars Grønnerød får 18 år.

Les: Rettssaken om Orderud-drapene

Drapene i Baneheia

Baneheia-saken er en av de såreste kriminalsakene i Norge i moderne tid, og fikk massiv medieoppmerksomhet gjennom flere år på begynnelsen av 2000-tallet.

21. mai 2000 ble 10 år gamle Lena Sløgedal Paulsen og 8 år gamle Stine Sofie Sørstrønen funnet drept i Baneheia i Kristiansand. Undersøkelser viste at jentene hadde blitt voldtatt før de ble drept med kniv og gjemt på en øde fjellhylle.

13. september samme år blir de to unge mennene Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen arrestert og siktet for drapene. Kristiansen nektet enhver befatning med saken, mens Andersen valgte å tilstå etter at det ble funnet DNA-bevis på åstedet.

I 2002 ble Kristiansen dømt til 21 års forvaring mens Andersen fikk 19 års fengsel.

Les: Ti år siden Baneheia-tragedien