Drapsdømte Veronica Orderud snakket ut om sine opplevelser som innsatt da hun gjestet TV-programmet Grosvold fredag.
Fetteren reagerer
Harald Orderud, trippeldrapsdømte Per Orderuds fetter, reagerer kraftig på at trippeldrapsdømte Veronica Orderud i beste sendetid på NRK1 fredag kveld fikk bedyre sin uskyld.
- Jeg reagerer kraftig på at redaksjonen i NRK bruker et program i gullrekka fredag kveld til å intervjue en person som er dømt i en sak hvor tre mennesker er brutalt drept. Det er mange mennesker som har sterke referanser til akkurat denne saken, og jeg reagerer på at det nærmest blir brukt som underholdning. Et intervju om norske soningsforhold kan bli gjort både på en annen tid av døgnet og i et annet medium. Jeg er skuffet over NRK, sier Orderud til VG Nett.
Byttet fengsel
Nylig flyttet hun fra Skien fengsel til Bredtveit fengsel i Oslo. En av grunnene til at hun ikke har søkt om overflytting til kvinnefengselet tidligere, er at søsteren også soner der.
– Det går greit. jeg har vent meg til å ikke tenke på det. Det er et ikke-forhold, sa Orderud i intervjuet.
Halvveis i soningen
Hun har nå sonet sju år etter at hun ble dømt til medvirkning til trippeldrapet på Orderud gård, og er halvveis i soningen.
Tiden i Skien fengsel har hun benyttet til å studere teologi. Men det har vært tøft å sone i et mannsfengsel fordi det ble svært mye tid alene, fortalte hun.
– Man soner sammen med menn som kanskje ikke har sett kvinner på lang tid. Derfor blir vi passet på og låst inne i mye større grad enn mennene. Jeg satt alene, innelåst på cella, hele dagen, sa hun.
Livet på hold
Orderud etterlyser mer vekt på skolegang og utdanning i kriminalomsorgen.
– Det drives mye med snekring av paller og gyngehester, og tanken bak er jo at innsatte skal lære seg å mestre ting. Det å skape noe er veldig viktig, men hva skjer den dagen fengselsporten slår igjen bak deg? Da er det ikke så nyttig å kunne snekre gyngehester, sa hun.
Fengselshverdagen kan være tung å bære, fortalte hun.
– Jeg er veldig forsiktig med å tenke på livet i det hele tatt. Livet mitt er satt på hold, sa hun.
– Det er ikke sikkert jeg klarer å takle de tankene, for eksempel tanker om hvor jeg er i livet. Jeg ser venninner som har barn, og det har ikke jeg. Det er veldig vondt, sa hun.