Raftere bommet på kartet

– Vi kjørte feil. Vi hadde flyfoto og kart, men tok feil av hvor vi var. Vi trodde vi var i et elvedrag lenger opp enn det vi var. Tidligere har vi raftet stryk med fall på både 15 og 37 meter. Dette var mindre enn ti, og vi vurderte det ikke som nødvendig å ha sikring. Hadde vi hatt det, ville alle overlevd, sier Sergej Refnik, én av de overlevende, til Dagbladet.

Les også: Ukrainas ambassadør besøkte raftere
Les også: - Uansvarlig å rafte ved Ridderspranget
Les også: Fire omkom i raftingulykke i Sjoa

Han ser på det som en guds lykke at noen i det hele tatt fikk reddet seg ut etter ulykken.

– Strekningen er ikke raftbar

Strekningen der de 13 ukrainerne skulle rafte, anses for å være ekstremt farlig med mange fosser og stryk. Derfor har den ikke vært raftet på det siste tiåret.

På en skala fra én til seks har elvepartiet overfor Ridderspranget fått gradering seks.

– Grunnen til at vi ikke rafter den strekningen er at den er ufremkommelig. Jeg har ingen anelse om hva de gjorde der i båt. De skulle ikke vært der i utgangspunktet. Det er en strekning vi ikke rafter fordi den ikke er raftbar, sier Live Aasheim i Sjoa Rafting til VG Nett.

Daglig leder Tor Aamodt i Heidal Rafting sier den eneste måten å unngå ulykker i fremtiden er bedre informasjon.

Ingen norske siden 1993

– De ulykkene som har skjedd mellom 1993 og nå er utenlandske aktører med dårlig utstyr og lite kunnskap. Men det går ikke an å nekte dem, for det er friluftsloven som gjelder. Det er mange steder man kan sette utfor å rafte, og hvis du skal sette opp plakater overalt blir det en jungel, sier Aamodt til Aftenposten.no.

Han sier til NRK at ulykkene får negative følger også for de seriøse norske aktørene som tilbyr rafting i elva.

– Når det skjer en ulykke får vi mange avbestillinger. Jeg tror ikke kunder klarer å skille mellom oss som driver forsvarlig, og de som tar en risiko, sier Aamodt til NRK.