PST kan registrere folks seksuelle preferanser

Det skriver nyhetsmagasinet Ny Tid, som har sett retningslinjene Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal følge når de behandler personopplysninger i forbindelse med overvåkningssaker.

Etter retningslinjene kan PST blant annet registrere opplysninger om filosofisk overbevisning, samt seksuelle og helsemessige forhold, skriver ukemagasinet i utgaven som kommer på gaten fredag.

Retningslinjene ble godkjent av Justisdepartementet den 12. desember 2007.

– Bør avgrenses

Advokatforeningen skal ifølge Ny Tid ikke ha vært orientert om PSTs retningslinjer før de ble iverksatt.

Leder for Rettsikkerhetsutvalget i Advokatforeningen, Arild Humlen, er kritisk til at PST nå kan registrere at folk har eksempelvis homofil legning.

Skal slik registrering foretas, må det ifølge retningslinjene være «grunnlag for behandling av opplysninger om vedkommende ut fra de oppgaver PST skal utføre», skriver ukemagasinet.

– Kartlegging av seksuell legning er et typisk eksempel på forhold det skulle være uttalt konkret at det skal avgrenses mot. Disse forholdene skulle med andre ord vært omfattet av et positivt forbud mot å kartlegge i overvåkningshensikt, sier Humlen til Ny Tid.

Ønsker mer kontroll

Humlen mener det må bli mer kontroll over eventuelle brudd med rettsikkerheten.

– Retningslinjene bør om ikke strammes inn, så i det minste knyttes opp mot konkrete avgrensninger og de overordnedes kontrollansvar. Slik blir det lettere å påpeke overtredelser, uthuling av rettssikkerheten og samtidig ha konkrete overordnede personers ansvar å forholde seg til, sier utvalgslederen.

Innhentingen av slik sensitiv informasjon gjelder ifølge retningslinjene alle, inkludert barn, som har «særlig tilknytning» til personer som overvåkes. Det gjelder også alle personer som er «kilde/kontakt» i saken, eller som har vært eller kan bli utsatt for «straffbar handling», skriver Ny Tid.

Personer som «det er grunn til å tro vil bli utsatt for fremmed etterretning», kan også få sin helse, seksuelle forhold og religiøse tro registrert.

– Rettssikkerheten svekkes

Det er formålet med overvåkingen som bestemmer om PST kan behandle opplysningene, ifølge Humlen. Han mener derfor at den personlige integriteten i Norge er svakt beskyttet i retningslinjene.

Lederen for Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg sier at retningslinjene åpner for en nesten ubegrenset innhenting av personlig informasjon. Han er bekymret for rettssikkerheten til de som blir overvåket, og han mener denne til enhver tid kommer i andre rekke, skriver Ny Tid.

– Borgernes rettssikkerhet svekkes ved at PST, ut fra sitt vide formål, selv definerer rammene for hva de vil kartlegge og systematisere. På den måten blir det ingen tydelige avgrensninger en kan måle tiltakene opp mot. Grensene blir utydelige og kan utvides ut fra egendefinert behovsstyring, sier Humlen til ukemagasinet.

Ny Tid har ikke lyktes i å få en kommentar om de nye retningslinjene fra Justisdepartementet.

Humlen er for tiden oppnevnt som forsvarer i en sak som etterforskes av PST.