Politiets sikkerhetstjeneste (PST) var også redd for at den tiltalte skulle gi fra seg informasjon om «kritisk infrastruktur» i olje og gass-sektoren, viser NRKs opplysninger.
Tirsdag startet rettssaken mot mannen i Oslo tingrett. Han nekter straffskyld.
PSTs bekymring i 2020 gjorde at de grep inn i en restaurantmiddag i Oslo.
Avbrøt middag på restaurant
Da møtte mannen, som både har norsk og indisk statsborgerskap, en russer.
Russeren, som da satt ved den andre siden av restaurantbordet, ble få dager senere utvist.
PST mener han var en russisk etterretningsagent.
Norsk-inderen ble først siktet for spionasje, men politiet frafalt senere denne siktelsen.
Han er nå tiltalt for korrupsjon. Mannen jobbet i DNV, tidligere kjent som Det Norske Veritas.
Ifølge tiltalen skal han ha mottatt opptil 50.000 kroner fra den russiske mannen som han møtte på restauranten.
Etterretningstjeneste
Påtalemyndigheten mener den russiske mannen jobbet i den russiske utenriksetterretningstjenesten SVR, bekrefter statsadvokat Carl Fredrik Fari til NRK.
Fari er aktor i korrupsjonsrettssaken mot norsk-inderen.
I tiltalen omtales også den russiske mannen som norsk-inderen møtte.
– Tiltalen bygger på at han jobbet i den russiske utenriksetterretningstjenesten mens han var ansatt ved ambassaden i Oslo i 2020, sier Fari.
Påtalemyndigheten mener norsk-inderen har delt opplysninger om teknologi som blant annet brukes i olje- og gassektoren.
– Men det skal legges til at de opplysningene han har delt, etter det påtalemyndigheten har lagt til grunn, ikke kan skade det vi kaller grunnleggende, nasjonale interesser.
Gravenettverk: Få digitale spor
NRK har samarbeidet med det anerkjente journalistiske gravenettverket Bellingcat om å finne flere opplysninger om russeren som ble utvist.
Gravenettverket har vunnet flere priser for sitt arbeid.
Den bulgarske journalisten Christo Grozev er undersøkende journalist i Bellingcat, og jobber særlig med saker om Russland.
Også Bellingcat mener russeren tilhører den russiske utenriksetterretningen, SVR.
– Han er en «profil» som er svært typisk for SVR-agent. Han har etterlatt svært få digitale spor, sier Grozev til NRK.
Nettverket har tilgang til lekkede databaser fra russiske myndigheter, som normalt har opplysninger om de aller fleste russere.
Den etterretningstjenesten som er vanskelig å finne i disse databasene, er folk fra SVR, forklarer Grozev.
Gravejournalisten forteller at en reise russeren tok i 2015, er det han ser på som en «smoking gun», eller «rykende pistol» på norsk.
– Han krysset grensen mellom Belarus og Polen i en bil med en kollega som vi fra en tidligere gransking vet er en SVR-agent. Denne forbindelsen var den «rykende pistolen» for vår del, sier Grozev, som legger til:
– I dette tilfellet virker det som at det er 99 prosent sikkert at denne mannen tilhører SVR.
Grozev sier det er ekstremt viktig for Russland å kartlegge norsk olje- og gass.
– Energi er det viktigste geopolitiske våpenet som Russland har, sier Grozev – og forklarer at etterretningstjenesten SVR har et spesielt ansvar for å hente inn informasjon som er relevant for dette.
– I dette spillet er Norge en av Russlands mest ubehagelige konkurrenter. Russland må vite alt. Både for å planlegge sine egne handlinger, men også potensielt for sabotasjeaksjoner, sier Grozev.
Ekspert: En «kapabel» etterretningstjeneste
Tom Røseth er hovedlærer i etterretning ved Stabsskolen i Forsvaret.
Han forteller at SVR har agenter i utlandet, blant annet under diplomatisk dekke ved ambassadene.
– SVR er en kapabel etterretningstjeneste, sier Røseth.
I september i år eksploderte gassrørene Nord Stream i Østersjøen.
Svenske og danske myndigheter mistenker sabotasje og mener rørene ble ødelagt med vilje. Flere mener pilene peker mot Russland.
Russland avviser kategorisk at de står bak, og har bedt om å få delta i etterforskningen av det som skjedde.
I februar invaderte Russland nabolandet Ukraina.
– Hvorfor er denne rettssaken interessant nå?
– Det er fordi vi har hatt en sikkerhetspolitisk tilspisset situasjon over tid. Vi hadde jo eksplosjonene ved Nord Stream-ledningene i Østersjøen. Det gjør at sårbarheten på norske rørledninger blir viktig å følge.
DNV: – Har tiltak for å beskytte informasjon
Selskapet der norsk-inderen jobbet, DNV, sier til NRK at de merker seg at spionasjesiktelsen mot den tidligere ansatte er henlagt.
Pressekontakt Ulrike Haugen skriver i en e-post til NRK:
– Vi har notert oss at siktelsen om spionasje er henlagt, og at tiltalen nå ikke gjelder overlevering av informasjon som er til skade for rikets sikkerhet. Når det er sagt, så håndterer DNV som selskap mye viktig informasjon.
Hun påpeker at DNV har tett dialog med norske sikkerhetsmyndigheter.
– Da PSTs kontraetterretning informerte DNVs sikkerhetssjef om en slik kontakt, klarte DNV raskt å danne et bilde over den tidligere ansattes aktiviteter, tilgangsrettigheter, autoriseringer, reisevirksomhet, roller, ansvar og arbeidsoppgaver og kunne dele dette med PST, skriver Haugen.
Det har ikke lykkes NRK å få en kommentar fra den russiske ambassaden om denne saken.