Hopp til innhold

PST fryktet norsk borger ville gi opplysninger om gassrør til Russland

PST fryktet korrupsjonstiltalt norsk-inder ville gi info om norsk infrastruktur til Russland i 2020, dersom politiet ikke hadde grepet inn. Mannen nekter straffskyld.

Den russiske ambassaden i Oslo

Her ved den russiske ambassaden i Oslo jobbet en ansatt også for russisk etterretning, ifølge norsk påtalemyndighet. Det har ikke lykkes NRK å få en kommentar fra den russiske ambassaden.

Foto: Tomm W. Christiansen / NRK

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) var også redd for at den tiltalte skulle gi fra seg informasjon om «kritisk infrastruktur» i olje og gass-sektoren, viser NRKs opplysninger.

Tirsdag startet rettssaken mot mannen i Oslo tingrett. Han nekter straffskyld.

PSTs bekymring i 2020 gjorde at de grep inn i en restaurantmiddag i Oslo.

Avbrøt middag på restaurant

Da møtte mannen, som både har norsk og indisk statsborgerskap, en russer.

Russeren, som da satt ved den andre siden av restaurantbordet, ble få dager senere utvist.

PST mener han var en russisk etterretningsagent.

Norsk-inderen ble først siktet for spionasje, men politiet frafalt senere denne siktelsen.

Han er nå tiltalt for korrupsjon. Mannen jobbet i DNV, tidligere kjent som Det Norske Veritas.

Ifølge tiltalen skal han ha mottatt opptil 50.000 kroner fra den russiske mannen som han møtte på restauranten.

Restauranten Villa Paradiso i Oslo

Det var ved pizzarestauranten Villa Paradiso i Oslo at PST i 2020 avbrøt en middag for å pågripe den nå korrupsjonstiltalte norsk-inderen.

Foto: Tormod Strand / NRK

Etterretningstjeneste

Påtalemyndigheten mener den russiske mannen jobbet i den russiske utenriksetterretningstjenesten SVR, bekrefter statsadvokat Carl Fredrik Fari til NRK.

Fari er aktor i korrupsjonsrettssaken mot norsk-inderen.

I tiltalen omtales også den russiske mannen som norsk-inderen møtte.

– Tiltalen bygger på at han jobbet i den russiske utenriksetterretningstjenesten mens han var ansatt ved ambassaden i Oslo i 2020, sier Fari.

Påtalemyndigheten mener norsk-inderen har delt opplysninger om teknologi som blant annet brukes i olje- og gassektoren.

– Men det skal legges til at de opplysningene han har delt, etter det påtalemyndigheten har lagt til grunn, ikke kan skade det vi kaller grunnleggende, nasjonale interesser.

Den russiske ambassaden i Oslo

Den russiske ambassaden i Oslo.

Foto: Tomm W. Christiansen / NRK

Gravenettverk: Få digitale spor

NRK har samarbeidet med det anerkjente journalistiske gravenettverket Bellingcat om å finne flere opplysninger om russeren som ble utvist.

Gravenettverket har vunnet flere priser for sitt arbeid.

Den bulgarske journalisten Christo Grozev er undersøkende journalist i Bellingcat, og jobber særlig med saker om Russland.

Også Bellingcat mener russeren tilhører den russiske utenriksetterretningen, SVR.

– Han er en «profil» som er svært typisk for SVR-agent. Han har etterlatt svært få digitale spor, sier Grozev til NRK.

Nettverket har tilgang til lekkede databaser fra russiske myndigheter, som normalt har opplysninger om de aller fleste russere.

Den etterretningstjenesten som er vanskelig å finne i disse databasene, er folk fra SVR, forklarer Grozev.

Gravejournalisten forteller at en reise russeren tok i 2015, er det han ser på som en «smoking gun», eller «rykende pistol» på norsk.

– Han krysset grensen mellom Belarus og Polen i en bil med en kollega som vi fra en tidligere gransking vet er en SVR-agent. Denne forbindelsen var den «rykende pistolen» for vår del, sier Grozev, som legger til:

– I dette tilfellet virker det som at det er 99 prosent sikkert at denne mannen tilhører SVR.

Grozev sier det er ekstremt viktig for Russland å kartlegge norsk olje- og gass.

– Energi er det viktigste geopolitiske våpenet som Russland har, sier Grozev – og forklarer at etterretningstjenesten SVR har et spesielt ansvar for å hente inn informasjon som er relevant for dette.

– I dette spillet er Norge en av Russlands mest ubehagelige konkurrenter. Russland må vite alt. Både for å planlegge sine egne handlinger, men også potensielt for sabotasjeaksjoner, sier Grozev.

Christo Grozev taler på universitetet Sciences Po i Paris

Gravejournalisten Christo Grozev sier til NRK at han er svært sikker på at russeren jobbet for tjenesten SVR. Dette er et bilde fra en tale han holdt på en konferanse på eliteuniversitet Sciences Po i Paris.

Foto: JULIEN DE ROSA / AFP

Ekspert: En «kapabel» etterretningstjeneste

Tom Røseth er hovedlærer i etterretning ved Stabsskolen i Forsvaret.

Han forteller at SVR har agenter i utlandet, blant annet under diplomatisk dekke ved ambassadene.

– SVR er en kapabel etterretningstjeneste, sier Røseth.

I september i år eksploderte gassrørene Nord Stream i Østersjøen.

Svenske og danske myndigheter mistenker sabotasje og mener rørene ble ødelagt med vilje. Flere mener pilene peker mot Russland.

Russland avviser kategorisk at de står bak, og har bedt om å få delta i etterforskningen av det som skjedde.

I februar invaderte Russland nabolandet Ukraina.

– Hvorfor er denne rettssaken interessant nå?

– Det er fordi vi har hatt en sikkerhetspolitisk tilspisset situasjon over tid. Vi hadde jo eksplosjonene ved Nord Stream-ledningene i Østersjøen. Det gjør at sårbarheten på norske rørledninger blir viktig å følge.

Nord Stream-lekkasjen

Opptil 100 meter brede gassbobler steg opp til overflaten fra de ødelagte gassrørene i Østersjøen i september.

Foto: HANDOUT / AFP

DNV: – Har tiltak for å beskytte informasjon

Selskapet der norsk-inderen jobbet, DNV, sier til NRK at de merker seg at spionasjesiktelsen mot den tidligere ansatte er henlagt.

Pressekontakt Ulrike Haugen skriver i en e-post til NRK:

Vi har notert oss at siktelsen om spionasje er henlagt, og at tiltalen nå ikke gjelder overlevering av informasjon som er til skade for rikets sikkerhet. Når det er sagt, så håndterer DNV som selskap mye viktig informasjon.

Hun påpeker at DNV har tett dialog med norske sikkerhetsmyndigheter.

Da PSTs kontraetterretning informerte DNVs sikkerhetssjef om en slik kontakt, klarte DNV raskt å danne et bilde over den tidligere ansattes aktiviteter, tilgangsrettigheter, autoriseringer, reisevirksomhet, roller, ansvar og arbeidsoppgaver og kunne dele dette med PST, skriver Haugen.

Det har ikke lykkes NRK å få en kommentar fra den russiske ambassaden om denne saken.

Den russiske ambassaden i Oslo
Foto: Tomm W. Christiansen / NRK

AKTUELT NÅ