Avslutter toppkarriere: – Makt er et ord jeg ikke har tenkt så mye på

Olsen har selv sagt til Finansdepartementet at han ønsker å gå av etter å ha ledet Norges Bank siden 1. januar 2011. Norges Bank styrer pengepolitikken i Norge og forvalter Statens pensjonsfond utland.

– Det er en tid for alt. I januar neste år runder jeg 70 år. Det er et naturlig tidspunkt for å avslutte en lang yrkeskarriere, sier Øystein Olsen.

– Føler en viss stolthet

Olsen legger bak seg en innholdsrik karriere som økonom og forsker. Han har hatt innflytelsesrike roller i tre av de sterkeste fagmiljøene i Norge.

Inntil 2010 var han administrerende direktør for Statistisk sentralbyrå, og årene før var han ekspedisjonssjef i Finansdepartementet.

– Hvilket ansvar har du følt for makten du har hatt i de ulike rollene?

– Makt er et ord jeg ikke har tenkt så mye på. Det ansvaret man har i disse rollene må man ta på alvor. Jeg vil fremheve kompetansen i Norges Bank. Å lede en sånn viktig institusjon med så kompetente medarbeidere. Ja, jeg føler en viss stolthet over det vi har håndtert. Men først og fremst føler jeg takknemlighet. Takknemlighet for å ha hatt sånne posisjoner og lede så mange dyktige medarbeidere, sier Olsen til NRK.

Peker pandemien som mest krevende

For det har ikke vært rolige dager i kontorene på bankplassen i Oslo. Han tiltrådte tre år etter finanskrisen i 2008 brøt ut.

– Hvilke dilemmaer i pengepolitikken har vært mest krevende å håndtere?

– Jeg kom inn i fase to av finanskrisen, det var en spesiell tid. Så falt oljeprisen i 2014, og det måtte håndteres. Så fikk vi den største smellen etter andre verdenskrig i mars i fjor, da pandemien traff oss med full tyngde. Vi satte renten til null og gjorde tiltak mot bankene. Vi intervenerte i valutamarkedet for første gang siden 1999, sier Olsen.

– Hva var mest krevende?

Det er ikke tvil om at den siste krisen, pandemien, har vært det største tilbakeslaget i norsk økonomi siden andre verdenskrig. Det følger en viss rangering av det.

Olsen den første sentralbanksjefen som har satt styringsrenten på null prosent.

Arkitekt bak handlingsregelen

Olsen var ekspedisjonssjef i Finansdepartementet men handlingsregelen for oljepengebruken ble utformet. I 2001 ble taket for pengebruken satt til 4 prosent.

I årstalene til sentralbanksjefen har også Olsen benyttet ordet til å be politikerne om å være mindre raus med oljepengebruken. I 2012 argumenterte han for at taket burde settes til 3 prosent, et tak Stortinget vedtok i 2017.

– Handlingsregelen har tjent norsk økonomi vel. All ære til politikerne, både for å ha vedtatt handlingsregelen og for å ha praktisert retningslinjene for finanspolitikken, slik at vi har spart penger på oljeeksport, sier Olsen.

Av utfordringer fremover ved pengebruken, trekker han frem at fondet er blitt for stort. Verdien av fondet følger blant annet utviklingen i markedet for aksjer og verdipapirer.

– Vi har skjermet oss for svingninger i oljeprisen, men fondet er utsatt for svingninger i verdipapirmarkedet. Det må håndteres fremover, sier han.

– På hvilken måte?

– Prosentregelen er 3 prosent av noe som svinger veldig mye, sier han, og sikter til bevegelsene i verdensmarkedet.

– Det kan skape utfordringer for den økonomiske politikken.

– Kan vi konkludere med at du mener vi burde spart litt mer?

– Ja, det har jeg antydet, sier Olsen.

– Kompleks oppgave

Som sentralbanksjef har Olsen også hatt ansvaret for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, populært kalt oljefondet. Fondet er i dag på over 12.000 milliarder kroner.

– Det er en kompleks oppgave å forvalte et så stort fond, og å være leder for en avansert forvaltningsorganisasjon som NBIM. Jeg vil takke Olsen for godt samarbeid og for den viktige jobben han har gjort på vegne av oss alle, sier Sanner.

Finansdepartementet skal nå starte jakten på Olsens etterfølger, og vil prøve å utnevne hans etterfølger i starten av neste år.