Ordfører: – Så ikke behovet for at folk skulle få si nei til sammenslåing

Da innbyggerne i norske kommuner skulle bli hørt i kommunereformen, gikk mye galt, ifølge en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning.

En tredel av folkeavstemningene får strykkarakter og betegnes som udemokratiske:

• I en del av disse kommunene var det umulig for velgerne å vite hvilke kommuner de eventuelt skulle slå seg sammen med.
• I fem kommuner kunne ikke folk si nei til sammenslåing – å bestå som egen kommune var ikke blant svaralternativene på stemmeseddelen.

Mens forskerne er sterkt kritiske, forsvarer ordførerne de noe mangelfulle stemmesedlene.

Mente de hadde oversikt over innbyggernes holdning

I Granvin herad fikk innbyggerne tre alternativer – men alle tre var ja til sammenslåing. Verken «nei» eller «blankt» var oppgitt som alternativer.

Granvin-ordfører Ingebjørg Winjum (V) hadde inntrykk av at innbyggerne var samstemte.

– Det kan selvfølgelig hende noen ville stemme nei, men vi har jo god oversikt i en så liten kommune, og det var ingen stor motstand mot sammenslåing.

Kommunestyret hadde allerede halvannet år før folkeavstemningen fattet et vedtak om at de skulle slå seg sammen med en eller flere av nabokommunene.

– Det har vært noe uenighet blant folk om hvem vi skulle slå oss sammen med, men sterke protester på at vi skulle slå oss sammen med noen, merket vi ikke noe til. Det gjorde at det ikke var aktuelt med et nei-alternativ i folkeavstemningen, sier Winjum.

– Hadde det ikke på et prinsipielt grunnlag ha vært riktig å ha det med?

– Det kan godt hende, det har jeg ikke tenkt på engang. Det kan kanskje høres diktatorisk ut, men det får heller stå sin prøve, sier Winjum.

– Urealistisk

I Ørskog, hvor innbyggerne heller ikke kunne si nei til sammenslåing, mener ordfører Knut Helge Harstad (H) det var helt urealistisk å bli stående alene. Han så derfor ingen grunn til å gi velgerne muligheten til å gi sin støtte til et slikt alternativ.

– Vi ville selvfølgelig ha fått frem hvor mange som var mot sammenslåing ved å ha «nei» som et alternativ på stemmeseddelen, men det var jo ikke et realistisk alternativ. Vi som har ansvaret med å styre og ivareta kommunens og innbyggernes interesser, visste at vi ikke hadde noe valg med de økonomiske rammene vi får. Vi er en for liten kommune, sier Harstad.

Jan Erling Klausen, en av forskerne bak rapporten om de lokale folkeavstemningene, mener det ikke er greit å utelate et nei til sammenslåing fra stemmeseddelen, bare fordi et kommunestyre allerede har bestemt seg for sammenslåing.

– Jeg synes ikke det er greit at kommuner som hadde bestemt seg for sammenslåing, bare brukte folkeavstemningene til å bestemme hvilke kommuner de vil slå seg sammen med. All den tid man kan regne med at en betydelig del av velgerne vil være motstander av kommunesammenslåing, bør de også få mulighet til å gi uttrykk for det, sier han på generelt grunnlag.

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) legger ansvaret på kommunene.

– Kommunene har stått fritt i om de ville bruke folkeavstemninger, innbyggerundersøkelser eller folkemøter i kommunereformen, og det er kommunestyret som avgjør om de ønsker det ene spørsmålet eller det andre. Det er de som til syvende og sist tar beslutningen.