Kommune-avstemninger slaktes i ny rapport: Folk visste ikke hva de stemte på

I mange av tilfellene var politikerne tilsynelatende bare ute etter å sikre støtte til sitt eget forhåndsbestemte syn, og i flere tilfeller har kommunene gitt innbyggerne svaralternativer de ikke har kunnet forstå, konkluderer forskerne.

– En del av folkeavstemningene har fungert godt, men et betydelig antall har ikke vært i tråd med demokratiske standarder, sier Jan Erling Klausen, forsker og førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Velgerne må ha rimelige forutsetninger for å sette seg inn i hva saken dreier seg om, hvilke alternativer som foreligger, og hvilke konsekvenser det vil ha å stemme på et gitt alternativ. Dette er helt grunnleggende demokratiske hensyn, men vi ser at en del kommuner har syndet der.

I kommunereformen skulle alle kommunene utrede og vurdere sammenslåinger, og innbyggernes synspunkter skulle innhentes. Det ble gjort gjennom rådgivende folkeavstemninger og innbyggerundersøkelser.

• NRK-gjennomgang av nei-kommunene: Preges av forgubbing og fraflytting
• Folkeforvirringen

Hjemmesnekrede løsninger og blankofullmakt til politikerne

Institutt for samfunnsforskning har undersøkt 221 folkeavstemninger, og Klausen har sett på utformingen av stemmesedlene.

Han kaller en del av dem for «meget hjemmesnekrede løsninger» og er klar i sin konklusjon:

• I nesten en tredel av kommunene – 28,5 prosent av dem – har det ikke vært mulig for velgerne å vite hvilke kommuner man eventuelt skulle slå seg sammen med, ettersom det ikke var spesifisert. Udemokratisk, konkluderer forskeren.
• I disse kommunene kan ikke innbyggerne ha forstått konsekvensen av egen stemmegivning, mener Klausen. – Da gir du politikerne en blankofullmakt til å ta ditt syn til inntekt for nesten hva som helst.
• Spørsmålsstillingen i avstemningen var i en del tilfeller ledende, mener forskeren.
• I fem kommuner hadde ikke innbyggerne mulighet til å si nei til sammenslåing – å bestå som egen kommune var ikke blant svaralternativene. Det var i Ørskog, i Skodje og i Midsund i Møre og Romsdal, samt i Granvin i Hordaland og Lindesnes i Vest-Agder.
• I et par kommuner var det såkalt betinget stemmegivning, det vil si at man var villig til å si ja til sammenslåing under forutsetning av at visse kriterier, som ligger utenfor selve spørsmålet om sammenslåing, ble innfridd.

Ville ha ny vei «i gjengjeld»

Haram kommune i Møre og Romsdal var en av kommunene som hadde slik betinget stemmegivning. Kommunen krevde å få en ny vei dersom de skulle si ja til sammenslåing, og gjorde for øvrig det meste galt i utformingen av stemmeseddelen, ifølge forskeren.

Kommunen ga velgerne muligheten til å prioritere følgende alternativer:

• Fortsette som egen kommune.
• Slå seg sammen med nabokommunen Sandøy, men under forutsetning av at en ny veiforbindelse bygges.
• Slå seg sammen med inntil ni andre kommuner – uten å spesifisere nøyaktig hvor mange og hvilke.

Ordfører Vebjørn Krogsæter (Sp) i Haram mener ikke det var galt å trekke inn veiprosjektet i spørsmålet om kommunesammenslåing.

– Når man blir spurt om å slå seg sammen, er man ute etter fordeler med det. Vi kom frem til at en sammenslåing ikke hadde noen positiv effekt for Haram uten veiforbindelse mellom de to kommunene.

Over 50 prosent av velgerne ga sin støtte til det kombinerte vei- og sammenslåingsprosjektet, men Krogsæter erkjenner at han også har fått noen negative reaksjoner fra innbyggerne.

– Det har helt klart vært noen som reagerte på at vi blandet sammen et veiprosjekt og kommunesammenslåing. For mange ble det også uklart hva de stemte for ved å stemme på det alternativet, sier Krogsæter.

• Exit Haram kommune etter historisk vedtak i Stortinget

Forsker: Mistenker politiske føringer i folkeavstemningene

At en tredel av kommunene ikke spesifiserte hvilke kommuner det eventuelt var snakk om å slå seg sammen med, betegner Klausen som «temmelig meningsløst».

– Hvis man bare spør velgerne om de vil slå seg sammen med andre kommuner, uten å spesifisere hvilke, har velgerne ingen mulighet til å skjønne konsekvensen av svaret sitt. Det kan være stor forskjell på å slå seg sammen med den rike nabo-kraftkommunen eller den fattige nabokommunen som er satt under administrasjon av fylkesmannen og er nedsyltet i gjeld, påpeker han, og legger til:

– Spesifiserer man ikke mer, ber du egentlig bare velgerne om å gi deg en blankofullmakt. Som velger har du da ingen kontroll på hva din ja-stemme tas til inntekt for.

At såpass mange kommuner ga velgerne uklare svaralternativer, gir grunn til å mistenke at det både kan ha vært uvitenhet, men også politiske føringer som lå bak, mener forskeren.

Han tror en del kommunestyrer hadde bestemt seg for å si nei til sammenslåing, men fordi folket skulle bli hørt, formulerte de spørsmålene i avstemningen så ledende at de kunne få det ønskede resultatet.

– Det kan fremstå som om en del kommuner bare avholdt folkeavstemningen fordi de måtte, nærmest med den intensjonen å få et flertall for nei til sammenslåing og kunne legge saken død, sier Klausen.

Ordfører: – Det kan ha vært litt ledende spørsmål

I Sømna kommune i Nordland fikk innbyggerne bare ett spørsmål på stemmeseddelen:

«Vil du beholde Sømna som egen kommune?» – med ja eller nei som svaralternativene.

Nær 90 prosent av dem som stemte, svarte ja og ville stå alene.

– Slike stemmesedler vitner om at det egentlig ikke er noen reell politisk vilje til å vurdere sammenslåing, og at man bare ønsker at velgerne skal gi kommunestyret mandat til å si nei, mener forsker Klausen.

Ordfører i Sømna, Andrine Solli Oppegård (Ap), bekrefter langt på vei det.

– På grunn av tidspress hadde kommunestyret allerede før folkeavstemningen fattet vedtak på å stå alene, så vi ønsket å underbygge kommunens vedtak med folkeavstemningen og slik sende et tydelig signal til Fylkesmannen. Vi var derfor fornøyde med resultatet i avstemningen, sier hun til NRK.

– Hvorfor valgte dere å bare ha det ene spørsmålet, og ikke et spørsmål med ordlyd som dreide seg om sammenslåing?

– Vi hadde ikke noe alternativ å legge frem for velgerne, fordi vi ikke hadde forhandlet frem en intensjonsavtale om sammenslåing med andre kommuner. Vi ønsket å stille innbyggerne et så enkelt spørsmål som mulig, men jeg ser at det kanskje kan virke litt ledende. Men de som var positivt innstilt til sammenslåing, kunne jo krysse av for «nei» på stemmeseddelen.