– Det er Norges største og viktigste næring. Vi skal fortsatt forvalte disse store naturressursene i mange tiår. Vi har brukt 50 år på å bygge opp kompetanse innenfor olje og gass. Nå er det for få som søker, vi trenger større interesse, sier en bekymret statsråd til NRK.
20. april er fristen for å søke til Samordna opptak om plass på høyere utdanning studieåret 2022–23.
– Det er sikkert mange som skal bruke påska på å bestemme seg for hva de skal bli, sier ministeren for høyere utdanning.
Nedgang
For selv om den norske olje- og gassnæringa fyller statskassa med flere hundre milliarder kroner årlig, har interessen vært synkende.
Kunnskapsdepartementet har samlet sammen søkertall til utvalgte studieprogrammer som handler om olje og gass.
Tallene viser en klar trend-endring det siste tiåret. Interessen dalte rundt oljeprisfallet og krisen i næringa som traff Norge i 2014 og 2015.
- I toppåret 2013 søkte 7.434 personer på slike utdanninger.
- I fjor var tallet nede i 1.427.
NORGES GULL: Dersom Norge fortsatt skal hente opp olje, er vi avhengig av kompetente folk som ingeniører og geologer. Bilde fra Valhall-feltet sør i Nordsjøen.
Foto: Eirin Larsen/NRK– Fare for å miste fortrinn
Den dalende interessen for en bachelor eller master i petroleumsfag kan få svært uheldige konsekvenser, ifølge statsråden.
– Da står vi i fare for at vi som land mister det største fortrinnet vårt. Nemlig at vi kan forvalte og videreutvikle dette med norsk kompetanse og norske ressurser, sier Moe.
Han mener også vi risikerer å miste fordelen norsk olje- og gassnæring representerer i det grønne skiftet.
– Det er disse selskapene som har løftekraften, økonomisk og industrielt, til å gjennomføre den type omstillinger og investeringer vi trenger når man etter hvert skal over på andre energiformer, sier han.
Ola Borten Moe er ikke bare statsråd. Han er også medeier i det norske oljeselskapet OKEA, som han grunnla i 2015.
– Er det høyere utdanningsministeren eller er det oljeselskapseieren som snakker nå?
– Det er høyere utdanningsministeren. Jeg tror ikke det kan være noen tvil om at for Norge kommer dette til å være viktig, svarer han.
– Kortsiktig
Nestleder i miljøorganisasjonen Natur og Ungdom, Simon Balsnes, har lite til overs for oppfordringen om å søke oljeutdanning.
– Jeg synes det er kortsiktig og nesten litt uansvarlig, sier han, og viser til den ferske rapporten fra FNs klimapanel.
UTDANNING FOR FRAMTIDA: – Det viktige er at folk utdanner seg for framtidas løsninger, mener Simon Balsnes, 1. nestleder i Natur og Ungdom.
Foto: Jørgen Næss Karlsen/Natur og Ungdom– Rapporten kommer med en ganske tydelig advarsel om at investeringer i fossil energi kan bli verdiløse. Da er jeg redd for hva slags framtid disse unge som Ola Borten Moe sender inn i oljenæringa går i møte, sier han.
Samtidig avviser han ikke helt at folk med utdanningen statsråden ivrer for, kan gjøre nytte for seg på veien bort fra fossil energi.
– Petroleumsingeniører og andre som jobber innenfor petroleumsfeltet sitter på veldig mye viktig kunnskap. Også kunnskap som overlapper det vi trenger i framtida, sier Balsnes.
– Men rådene fra Ola Borten Moe bygger jo på at han har en forventning om ganske høy og langsiktig aktivitet innenfor fossil energi, ikke innenfor de nye løsningene.
Dramatiske endringer
– Vi må ta utgangspunkt i verden som den er, sier Moe.
– Bare de siste knapt to månedene har jo forutsetningene og utsiktene endret seg dramatisk, ikke minst på vårt eget kontinent, sier han, med henvisning til krigen i Ukraina.
Han slår fast at det blir behov for forvaltning av norsk olje og gass også i framtiden.
– Og skal vi lykkes med det, trengs det kompetanse, sier han.
