Nytt prosjekt gir kreftsyke Gunhild (33) håp om flere år

– Jeg følte meg som en utvalgt prinsesse, sier Gunhild Næss.

Hun er en av pasientene med alvorlig og langt framskreden kreft som nå tester medisiner de normalt ikke ville fått.

Tradisjonelle metoder som cellegift og stråling er effektive for mange, men påfører også skade og fører til bivirkninger. Nye metoder går mer nøyaktig til verks på cellenivå.

Norske kreftforskere får nå internasjonal oppmerksomhet for sitt nasjonale samarbeid og utprøving av en rekke medisiner.

– Presisjonsmedisin er det nyeste innen moderne diagnostikk og kreftforskning, forteller professor Kjetil Taskén.

Presisjonen i kreftbehandlingen skjer gjennom utprøvende behandling tilpasset hver enkelt svulst. Alle sykehusene rundt i landet som behandler kreft er med på initiativet, og prosjektet er omtalt i det anerkjente tidsskriftet Nature Medicine.

43 prosent av pasientene som starter behandling har fått oppløftende resultater. Spredningen av kreftcellene har stoppet opp, og én pasient er kvitt hjernesvulsten.

Svaret ligger i svulstens gener

Hvert år får rundt 10.000 personer diagnosen avansert kreftsykdom. Det er kreft med spredning rundt svulsten eller andre steder i kroppen.

– Kreftsvulster utvikler seg ulikt. Hvilke genforandringer cellene har avhenger av det som kalles en molekylær profil. Derfor skreddersys behandlingen til hver pasient, sier Taskén.

Arbeidet er fortsatt i startgropen. Målet er at alle med avansert kreftsykdom som ikke kan bli friske skal få tilbud om en persontilpasset behandling.

Livet ble annerledes

33-åringen fra Stavanger har opplevd mer sykdom enn de fleste på hennes alder. Da hun var 24 fikk hun den brutale beskjeden om at hun hadde kreft i eggstokkene.

– Kreft er en ensom sykdom med mye frykt og sorg. Du blir angrepet fra innsiden, sier Gunhild.

Livet før kreften var venner, studier, surfing på Jærstrendene og snowboardkjøring. Sykdommen har gjort henne delvis ufør. Hun jobber som sexolog, men ikke på fulltid som før.

I ti år har hun vært gjennom tøffe behandlinger med stråling og tre runder med cellegift. I fjor avsluttet hun behandlingen. Hun orket ikke mer.

Da Gunhild leste om en ny, norsk kreftstudie ba hun likevel legen om å sjekke muligheten for å bli med. Blodprøver og biopsi ble sendt inn og hun kom med i IMPRESS-studien.

– Tilbudet om å delta var siste kort på hånden. Da var det bare å hoppe i det, sier Gunhild.

Genene i kreftcellene i eggstokkene lignet de som kan finnes i en annen type kreft. Legene ville derfor prøve ut Herceptin, som brukes mot brystkreft. Siden oktober i fjor har hun fått en sprøyte i låret hver tredje uke.

Nå ser legene positive resultater.

– Før jeg begynte på medisinen hadde jeg en spredning av små kreftsvulster i bukhinnen som ligner små riskorn. De nye MR-bildene viser at riskornene har ligget i ro siden forrige kontroll. Og ett har blitt mindre.

Det gir henne et visst håp. At hun, som bare er 33 år, kan leve en god stund til.

Unikt samarbeid

På ett år har landets kreftforskere fått en felles plattform for å samarbeide om behandlingen Gunhild får. De tre initiativene InPred, IMPRESS-Norway og det offentlig-private samarbeidet Connect samarbeider nå om utvikling av presisjonsmedisin i Norge.

– Dette er en sjanse til å bli med på et stort løft, så her er mange med, sier Taskén.

At norske forskere har klart å sette i gang en nasjonal klinisk studie på så kort tid vekker internasjonal interesse.

– Vi har fokus på det felles initiativet, ikke enkeltpersoner eller institusjoner. Det har vi god kultur på i Norge, forklarer professoren.

Hver uke møtes rundt 50 spesialister fra hele landet digitalt for å diskutere fremdrift og behandlingsløp hos pasientene.

– Kommer hele Norge til gode

Til nå er nesten 300 pasienter vurderte for utprøvende behandling. Det er pasienter med fremskreden kreftsykdom som har forsøkt andre behandlingsformer. Forskerne har 16 ulike medisiner til rådighet, som eventuelt kan brukes ut fra genforandringer i pasientenes kreftceller.

Av de kreftsyke som er vurdert til nå har 69 pasienter fått mulighet til å prøve nye medisiner.

– Vi kan dessverre ikke hjelpe alle som blir vurdert. Det må være en match mellom kreftsvulstens genetiske profil og en medisin vi tror kan ha effekt, forteller professoren.

For de pasientene med match betyr det mer og bedre behandling, forskerne får vurdert effekten av ulike legemidler på nye krefttyper og legemiddelindustrien får brukt medisiner i andre pasientgrupper.

– En så stor studie avhenger av at pengene og forskningen kommer pasienter i hele Norge til gode, sier Taskén.

Alle landets 17 sykehus som behandler kreftpasienter er med i arbeidet, som til nå har en finansiering på 200 millioner kroner.

Drømmer om å oppleve 40-årsdagen sin

Gunhild Næss er preget av ti år med kreftsykdom. Hun fikk aldri anledning til å få barn, og hun har ikke hatt ork til å få seg kjæreste.

Sykdommen har tatt mye plass og stjålet energien. Når hun kjenner på litt ekstra krefter drar hun ut til Jærstrendene for å surfe.

Hun vil ta brystkreftmedisinen til den slutter å fungere eller at bivirkningene blir for store. Det gir håp.

– Drømmen er å bli helt frisk, men det er ikke realistisk. Jeg håper at kreften kan trekke seg tilbake. En heidundrende 40-årsdag hadde vært fantastisk.