– De fleste er blitt rammet av pandemien, men jeg skulle ønske noen likevel tenkte på meg og barna mine. Hovedsakelig ungene, de har virkelig trengt noen å snakke med. Mangel på oppfølging har gjort situasjonen verre, mener hun.
For kort tid siden flyttet hun og barna fra huset og byen de bor i.
– Det var ikke lenger forsvarlig for oss å bli der vi var. Far til mine barn har ved flere tilfeller utført grov vold og trusler mot familien, forklarer hun.
Familien lever nå under beskyttelse av staten på hemmelig adresse. Koronakrisen og nedstengningen av samfunnet kom kort etter flyttingen. Da mener hun at de ikke fikk den hjelpen de trengte.
– Barna mine er bekymret og redde. Du får ikke lov til å ha et visakort eller legitimasjon, noe så å si alle butikker krever at du skal betale med. På toppen av det hele, så får du ingen hjelp. Det er en følelse jeg ikke unner noen, sier barnas mor til NRK.
– Vi som bor under beskyttelse trenger mer hjelp enn andre, mener hun.
– Urovekkende
Denne familien er langt fra alene om å etterlyse mer hjelp den siste tiden.
En rapport som er laget av Stine Sofie Stiftelse slår fast at 7 av 10 voldsutsatte barn føler seg glemt under koronapandemien.
Stiftelsen jobber for å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn og har snakket med 250 omsorgspersoner til voldsutsatte barn.
– Det mest urovekkende er at det er så mange som føler seg glemt av hjelpeapparatet. Dette er en gruppe som under normale omstendigheter har flere utfordringer i livet enn de fleste andre, sier psykologspesialist i Stine Sofie Stiftelse, Stian Tobiassen.
Kontaktet barnevernstjenesten
Moren NRK har vært i kontakt med forteller at familien har gitt opp jobb og brutt kontakt med helsevesenet, skolekretsen, venner og idrettslaget for å beskytte barna mot voldsutøveren. De mener at de har hatt stort behov for hjelp, men forteller at de ikke har fått noe oppfølging.
Ifølge familien forsøkte de ved to tilfeller å ta kontakt med barnevernstjenesten og krisesenteret i den aktuelle kommunen for å be om hjelp til dagligdagse gjøremål og støtte til barna.
Barnevernstjenesten i kommunen sier til NRK at de ikke kommenterer enkeltsaker. Men at alle saker blir individuelt vurdert og at de mest alvorlige sakene har blitt fulgt opp som normalt også i koronatiden.
– Jeg tenker at vi har gjort det vi kan og skal gjøre, sier representanten for barnevernstjenesten.
Mistet trygghet
Ifølge Barnekonvensjonen er norske myndigheter forpliktet å sørge for at volds- og overgrepsutsatte barn sikres oppfølgning, rehabilitering og ivaretakelse etter det vonde de har opplevd.
Rapporten fra Stine Sofies stiftelse viser at mangelen på oppfølging har ført til økende bekymringer og mer ensomhet blant de voldsutsatte barna. Åtte av ti barn har opplevd mer sinne og aggresjon.
Barna i familien NRK har snakket med forteller at de ble veldig bekymret.
– De trygge punktene vi pleide å ha var ikke der da vi trengte det som mest, sier en av dem.
– Vi pleide å få hjelp til sosiale ting før, men ingen tok initiativ for det nå.
– Tar det svært alvorlig
Ifølge barne- og familieministeren har krisen tydeliggjort behovet for et godt samarbeid mellom ansvarlige sektormyndighetene.
– Myndighetene må påse at summen av alle smitteverntiltak som iverksettes ikke blir uforholdsmessige for sårbare barn og unge. Dette tar vi med oss videre, og vi vil vektlegge hensynet til sårbare barn og unge fremover, sier barne- og familieminister Ida Lindtveit Røse.
Tallene fra rapporten mener den vikarierende barne- og familieministeren er oppsiktsvekkende.
– Dette tar jeg svært alvorlig. Sårbare barn skal få hjelp og ivaretas, også i krisetid, sier Røse.
– Må ta lærdom
Stine Sofie Stiftelse sier at det er lite hensikt å kritisere hvordan oppfølgingen har blitt håndtert, men at man fra nå av må ha konkrete planer om hvordan oppfølgingen skal gjennomføres ved senere kriser.
– Det som er viktig nå er at tallene i denne rapporten tas til etterretning, og at innsikten denne prosessen har gitt oss blir brukt til det beste for volds- og overgrepsutsatte barn og unge om dette skjer igjen, sier Tobiassen.
Stiftelsen håper på at hver eneste kommune nå får en oversikt over hvilke familier de er bekymret for. Og at de ulike instansene samarbeider om hvordan de bedre skal ivareta de sårbare familiene.
– Vi vet nå at hjelpeapparatet er sårbare og kapable til å bli satt ut av spill, og vi kan derfor ikke tillate at det skjer igjen, sier Tobiassen.