Ny rapport: Flere enn antatt lever med helsefarlig støy

Verdens helseorganisasjon har publisert en ny rapport om sammenhengen mellom støy og helseskader.

Rapporten slår blant annet fast at personer som er eksponert for høye støynivåer over lenger tid, har større risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer.

På bakgrunn av omfattende forskning, kommer WHO med nye anbefalte retningslinjer som skjerper grensene for hva de mener bør anses som helseskadelig støy.

Enkelt forklart beskriver grensenivåene et gjennomsnittlig støynivå over døgnet.

– Halve befolkningen støyutsatt

I 2014 anslo Statistisk sentralbyrå at nær to millioner nordmenn levde i støyomgivelser som representerer helserisiko. Det er vegtrafikkstøy som er den klart største støykilden.

Ifølge Norsk forening mot støy fører skjerpingen av støygrensene til at halvparten av den norske befolkningen nå anses å bo i slike områder.

Generalsekretær i foreningen, Ulf Winther, mener at norske myndigheter har utvist liten vilje til å gjøre noe med støyproblematikken.

– Støy er systematisk fortiet i norsk politikk, og noe som ikke blir tatt til vurdering når det vedtas utbygging av nye veier eller når byene fortettes nær støykildene.

• Les også: Krangler om hvor mange biler som kjører forbi

Winther erkjenner at enkelte støydempende tiltak kan ha en høy prislapp.

– Støysvak asfalt har kanskje noe kortere levetid enn annen asfalt. Men støyen har også en samfunnsmessig pris, ved at den gjør folk syke.

Et spørsmål om kostnader

Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Sveinung Rotevatn, sier at de er positive til WHOs gjennomgang av nyere forskning.

– Vi skal sette oss nøye inn i rapporten, og vurdere om det er behov for å gjøre endringer i regelverket.

Rotevatn sier han har inntrykk av at kommunene som planmyndighet tar støyproblematikken på alvor.

– Men av og til er det andre hensyn som må avveies, og støydempende tiltak kan fordyre et prosjekt voldsomt.

– Hva med langtidskostnadene som følger med at folk blir syke av støyen, burde ikke de tas med i beregningen?

– Det er nok et generelt problem at politikere ikke tenker langt nok frem i tid og at mange utsatte grupper ikke blir lyttet til.

• Les også: Høysesong for støyklager: – Kan gi hjerteinfarkt

• Les også: Skal holde bråket fra F-35 ute – nå støyisoleres 1000 hus

– For lett å skylde på mangelfull kompetanse

I forslaget til neste års statsbudsjett skriver regjeringen blant annet at «det er behov for økt kunnskap om kostnadseffektive støytiltak».

– Det blir for lett å skylde på mangelfull kompetanse, når problemet har blitt neglisjert av politikere i så mange år, sier Winther.

Bakgrunnen for kritikken hans, er at Stortinget i 2007 vedtok en nasjonal handlingsplan mot støy. Der ble det satt som mål at andelen støyutsatte skulle reduseres med ti prosent innen 2020, sammenlignet med referanseåret 1999.

Likevel har antall støyutsatte økt med 60 prosent siden 1999.

Klima- og miljødepartementet erkjenner at Norge er for langt unna målet om å redusere antall støyplagede med ti prosent innen 2020.

– Derfor jobber Klima- og miljødepartementet, sammen med berørte departement, med å oppdatere kunnskapen om hva som er de mest kostnadseffektive tiltakene, sier Rotevatn.

Sammenheng mellom støy og helseplager

Seniorforsker ved Folkehelseinstituttets avdeling for luft og støy, Gunn Marit Aasvang, forklarer at støy for mange oppleves som en stressfaktor, som kan gripe inn i kommunikasjon, konsentrasjon, hvile og søvn.

– Hvis man over tid lar seg stresse, kan det øke risikoen for stressrelaterte sykdommer og plager.

Hun peker i tillegg på at en rekke studier har funnet sammenhengen mellom kort og utilstrekkelig søvn, og økt risiko for fedme, diabetes og hjerte- og karsykdommer.