Hopp til innhold

Norskutviklet koronatest kan avsløre hvor syk du blir

En enkel blodprøve vil kunne predikere hvem som kommer til å utvikle alvorlig koronasykdom og dermed gjøre det mulig å starte behandling tidligere.

Helse -og omsorgminister Bent Høie besøker Age Labs.

Forskningsteamet ser for seg at dette først vil bli et verktøy for leger på sykehusene for å tidlig kunne behandle de med høy risikofaktor. Helse -og omsorgsminister Bent Høie besøkte teamet på Age Labs.

Foto: Caroline Simonsen / NRK

Kan en blodprøve vise om du vil utvikle alvorlig koronasykdom – før du blir syk?

Et tverrfaglig, norsk forskningsteam jobber nå med nettopp dette. De holder på å utvikle en enkel blodprøve som kan kunne forutsi risikoen for alvorlige komplikasjoner tidlig i sykdomsforløpet.

– Vi analyserer noe som kalles epigenetikk, altså hvilke gener i immunforsvaret som er skrudd av og på, forklarer lege og leder for prosjektet ved Age Labs, Cathrine Hadley.

Med støtte fra Forskningsrådet, skal testen utvikles i et samarbeid mellom Age Labs, Bærum sykehus, Oslo universitetssykehus og Folkehelseinstituttet.

Svaret kan ligge i genene dine

Forskningsteamet har så langt analysert 200 blodprøver fra pasienter som har hatt koronasykdom. Teamet jobber med å finne signaturer i blodet deres som kan si noe om grunnen til at noen ble alvorlig syke mens andre bare fikk lette symptomer.

Det er mye som tyder på at det er den såkalte immunresponsen vår som avgjør hvor syke vi blir.

Cathrine Hadley er lege og prosjektleder.

Det jobbes raskt med å utvikle blodprøven som kan avsløre hvor syk du kommer til å bli om du blir smittet av korona. Prosjektet ledes av Cathrine Hadley.

Foto: Caroline Simonsen / NRK

– Når kroppen bekjemper en infeksjon, så er det immunforsvaret som gjør det. Men hos noen ser vi at vi får en overaktiv og alt for aktiv immunrespons som ikke står i forhold til virusinfeksjonen. Denne immunresponsen kan bli så voldsom at den er skadelig. Det ser ut til at det er immunresponsen som er skadelig ved koronasykdom, forklarer Hadley.

Betyr dette at gene våre kan avgjøre hvor syke vi blir?

– Det kan være det. Vi måler ikke genetikk, men epigenetikk – altså hvilke gener som er skrudd av og på. Det er mye som tyder på at ved koronasykdom så er det immunresponsen som avgjør hvor syk man blir. Denne immunresponsen ser det ut som vi kan forutsi ved hjelp av genregulering og at det kan finnes i genene våre, ja, svarer Hadley.

Kan forutse vaksinebehov

Forskningsteamet ser for seg at dette først vil bli et verktøy for leger på sykehus for å kunne behandle de syke som viser seg å ha høy risiko for å utvikle alvorlig sykdom. De ser også for seg å kunne bruke denne testen på friske personer for å måle nettopp hvem som er i risikogruppen.

– Det er viktig av flere grunner: For det første å kunne forutsi hvem som bør ha vaksine først, og for det andre å kunne gi tilpassede smitteråd basert på risiko istedenfor at hele landet går for halv maskin, sier Hadley.

Beredskapsforskning

Helse -og omsorgsminister Bent Høie besøkte Age Labs i Oslo på mandag. Han mener dette prosjektet er et veldig bra eksempel på et godt samarbeid mellom offentlig og privat forskning på helse.

Helse -og omsorgsminister Bent Høie besøker Age Labs.

Helse -og omsorgsminister Bent Høie fikk hjelpe til med å inkludere en blodprøve i prosjektet ved hjelp av pipette og tørris på Age Labs.

Foto: Caroline Simonsen / NRK

– Det er også godt å se at forskning har blitt en del av vår beredskapstenkning. Det er noe helt nytt. Tidligere har man bare sett på forskning som noe man jobber med over lang tid. Nå ser vi at forskning kan snu seg rundt raskt i en beredskapssituasjon, sier Høie.

Prosjektet er bevilget 6 millioner i offentlig støtte fra Forskningsrådet.

Målet er å redusere dødeligheten

Testen har potensial til å bli en generell screeningtest på sikt, for å skille de som har en medfødt beskyttelse mot viruset fra dem som har høy risiko ved smitte.

– Klarer man å forutsi tidlig i sykdomsforløpet hvem som kommer til å utvikle akutt lungesvikt og andre komplikasjoner, vil man kunne starte spesifikk behandling på et mye tidligere tidspunkt, før de alvorlige komplikasjonene har utviklet seg. Målet er at dette vil bidra til å redusere dødeligheten, sier prosjektleder Hadley.

Det er to andre forskningsgrupper i verden som jobber med å utvikle en slik test, men ifølge Hadley, ligger Norge an til å bli først ferdig.

– Vi jobber veldig intensivt nå. Planen er å starte utprøving av testen i vinter. Vi har som mål å ha en ferdig test i første kvartal av 2022. Hvis vi klarer å holde tempoet oppe, så tror jeg vi har gode forutsetninger for å komme først, sier Hadley.

AKTUELT NÅ