«Sigurd» (19) og «Henrik» (18) deltar i krigen på nett

Klokken 18.20 søndag kveld tikker det inn en e-post: «Nylige russiske mål».

En liste over fire russiske banker vises. NRKs journalist prøver å gå inn på nettsidene til bankene. Innlastingshjulet snurrer, men ingen nettside dukker opp.

Til slutt dukker det opp en melding om at nettstedet ikke er tilgjengelig. Det samme skjer med alle nettsidene unntatt én.

– Sannsynligvis takket være medlemmene i gruppa, skriver «Henrik» (18) i e-posten.

Han og kompisen «Sigurd» (19) er til vanlig studenter, men nå er de i tillegg «soldater» i en krig som også foregår på nettet.

De heter egentlig ikke Henrik og Sigurd, men for å sikre at de ikke blir kjent igjen har NRK anonymisert dem i denne saken. Studiekameratene er usikre på om det de gjør er lovlig, men forteller at de har gode intensjoner.

– Hvis du går mellom en uskyldig person og en voldelig mobber, og gir noen slag til mobberen, så er det for å beskytte, sier Sigurd.

– Fortsetter kampen på cyberfronten

«Vi oppretter en IT-hær. Vi trenger digitale talenter. (…) Vi fortsetter å kjempe på cyberfronten.»

Det skrev Ukrainas digitalminister Mykhailo Fedorov på Twitter 26. februar – bare noen dager etter at Russland gikk til krig mot nabolandet.

IT-hæren har Fedorov tilsynelatende samlet i en gruppe på meldingssystemet Telegram. Kanalen har i skrivende stund over 300.000 medlemmer.

Der legges det ut lister over nettsider IT-hæren kan angripe.

Sigurd forteller at han har deltatt i angrep mot russiske og hviterussiske nettbanker, jernbane-systemer og nyhetsnettsider.

– Når man ser at nettsiden til et mål er nede, så får man en god følelse. Man har gjort noe som får betydning, sier han.

Også aktivistgruppen Anonymous har kastet seg inn i cyberkrigen og hevder å ha hacket flere russiske mål.

Slik angriper de

Begge driver med tjenestenektangrep mot målene som legges ut på Telegram-kanalen. Det betyr at de kjører dataprogrammer i bakgrunnen på pc-ene sine som oversvømmer de utvalgte nettstedene med datatrafikk. Målet er å gjøre dem utilgjengelige for alle.

Sigurd forklarer det slik:

– La oss si at nettsiden er en butikk, og at det er en sti man må gå på for å komme til butikken. Hvis det er mye trafikk på stien, sliter du med å komme deg frem. Det vi gjør er å sende mange folk i den stien, slik at de som har lyst til å komme seg inn på nettsiden ikke kommer frem. Det er for mye kø, sier han.

Målet er å stanse nettsider som russiske myndigheter trenger for å drifte og finansiere krigen, forklarer Henrik.

Slike oversvømmelser er bare noen av oppgavene som legges ut på Telegram-kanalen.

Bankene fortsatt nede

Det er varierende hvor effektive tjenestenektangrep er, forteller IT-ekspert Maria Bartnes som er forskningssjef ved SINTEF og førsteamanuensis ved NTNU.

– De kan være effektive fordi de kan sette en tjeneste raskt ut av spill. Men hvor raskt tjenesten kommer tilbake, avhenger av hva slags forsvarssystemer de har på plass, forklarer hun.

Kristin Orgeret er professor i journalistikk og mediefag, og fokuserer særlig på medier og konflikt.

Hun sier også at oversvømmelsesangrep kan få store systemer til å knele, men det er ikke sikkert det varer.

– Man kan uansett se på det som et irritasjonsmoment, og det krever ressurser å få systemet opp og stå igjen, sier hun.

Noen dager etter at de norske «cyber-soldatene» sendte e-post om hacker-angrepet mot de russiske bankene, er det fremdeles umulig å komme inn på nettsidene.

Gjemmer spor

Oppgavene og nettsidene som skal angripes, legges ut på en kanal hvor hvem som helst kan se det, også russere.

– Vi bruker forskjellige metoder for å gjemme spor, så det ikke vises at det var en fyr fra Norge som var med på dette, forteller Sigurd.

– Men hvordan vet dere at oppgavene kommer fra ukrainske myndigheter?

– Det er bare eieren som kan sende meldinger på kanalen. Andre kan bare svare på disse meldingene. Sånn vet vi at det er ukrainske myndigheter som sender meldingene, forklarer han.

– Definitivt en effekt

IT-ekspert Bartnes mener cyberkrigføring er blitt veldig viktig, og at det er en slagmark som kan være lettere å benytte seg av.

– Du slipper å flytte på tropper og fysisk utstyr. Du kan enkelt mobilisere folk over hele verden. De risikerer heller ikke å bli skutt på, men kan sitte trygt hjemme og likevel ramme viktige mål.

– Det er tidkrevende å skulle angripe​ et stort land som Russland fysisk, men i cyberdomene vil man kunne ramme en stor del av landet raskere og enklere.

Orgeret påpeker også at nettet er blitt en del av slagmarken.

– Vi er så avhengige av informasjonsutvekling på nett, så det har definitivt en effekt når det rammes.

Rammer sivile

Når for eksempel banktjenester og nyhetssider rammes av angrep, vil det også påvirke vanlige folk i Russland. Effekten av angrepene på sivilbefolkningen kommer an på hvor avhengige russere er av digitale tjenester, sier Bartnes.

Dette er også noe Henrik har tenkt på.

– Det er en veldig kjip situasjon, men det er russiske myndigheters feil, mener han.

Likevel tar han en vurdering hver gang det legges ut nye mål på Telegram-kanalen. Hvordan vil dette påvirke sivile?

– De sanksjonene som er satt, påvirker jo russere de og. Men de er vel ment å ramme myndighetene, og det er målene vi angriper også.

Sigurd mener også at russernes president Vladimir Putin må ta skylden for konsekvensene for sivile i Russland.

– De blir jo uskyldig ofre, men det finnes folk i Ukraina som blir drept. Å ta ned en nyhetsnettside i Russland er ikke i nærheten av det samme.

Ikke i tvil om at det er ulovlig

Vebjørn Søndersrød er advokat i firmaet Ræder og spesialiserer seg blant annet på teknologi og cyberangrep. Han er ikke i tvil om at tjenestenektangrep utført av privatpersoner er ulovlig.

– Når du setter en tjeneste ut av spill, er det en sabotasjehandling og straffbar hindring av drift av datasystem. Viktige samfunnstjenester som bank og mobiltelefoni og offentlige nettsteder, har et spesielt vern, forklarer han.

Dersom Norge hadde vært en direkte part i krigen, kunne det vært unntak fra disse bestemmelsene. Men slik situasjonen er nå, kan det være straffbart å utføre tjenestenektangrep som privatperson i Norge, sier Søndersrød.

– Men om norske myndigheter vil forfølge det, er jeg ikke så sikker på.

– Men kan det være et unntak hvis man prøver å forsvare seg selv eller andre?

– Man kan ikke kalle det for nødrett eller selvforsvar i denne situasjonen fordi Norge ikke er part i konflikten.

Dersom sivile blir rammet, kan det også være noe som spiller inn på en potensiell straff, forklarer Søndersrød.

Sigurd og Henrik blir ikke overrasket over å høre at det de gjør er ulovlig. Sigurd holder fast på at de har gode intensjoner, og at de gjør det for en god sak. Det endrer heller ingenting for Henrik, som mener det viktigste er å sabotere krigen for Russland.