Norsk honning inn i kampen mot multiresistente bakterier

I dag selger apotekene her i landet bare utenlandsk honning til medisinsk bruk og heling av sår. Det vil Honningcentralen og norske birøktere gjøre noe med.

I norske butikker får du kjøpt et kilo honning for 250 kroner. Da vi sjekket hyllene på Boots apotek fant vi honning på tube fra Australia som kostet 535 kroner for en 50 grams tube.

Den utenlandske medisinske honningen du får på apoteket kan altså koste opptil 10 000 kroner kiloet. Det er ikke rart norske birøktere ønsker seg markedsadgang.

Skal dokumenteres

Honningcentralen er pådriver for å kunne bruke den norske honningen i kamp mot resistente bakterier.

– Det har vært kjent i mange hundre år at norsk honning har en sårhelende virkning. Vi ønsker nå å sette i gang et forskningsprosjekt hvor vi kan få dokumentert den sårhelende virkningen, sier daglig leder i Honningcentralen Anniken Bjørnå.

Det kan gå litt tid før dokumentasjonen kan foreligge. Søknad om forskningsmidler er sendt til Norges forskningsråd. Det kan utløse en støtte på opptil 16 millioner kroner.

Demper smerte og dreper bakterier

Forsker og overlege Patricia Campbell er en av de fremste ekspertene på honning til medisinsk bruk her i landet.

Hun har forsket på honningens helbredende virkning fra 2009.

– Jeg har sett at virkningen av norsk honning ikke er så langt unna virkningen fra manukahonningen. Den er en slags gullstandard innen honning. Den er virkningsfull der sårene trenger ofte bytte av bandasjer. Honningen gjør at de som har smertefulle sår får oppleve at honningen virker sterkt smertedempende idet bandasjene skiftes, sier Patricia Campbell, forsker og overlege ved Oslo universitetssykehus/Ahus.

– Det er mange krav for å få en godkjent honning til medisinsk bruk. Det er blant annet strenge krav til hvor honningen samles inn. Det er viktig å forsikre seg om at biene ikke flyr til steder som forurenses av plantevernmidler eller veistøv, sier hun.

I kampen mot bakterier som er resistente mot antibiotika har honning vist seg som et effektivt middel.

Campbell sier den farlige og fryktede MRSA-bakterien taper i kampen mot honning.

– Det viser seg at honningen tar knekken på MRSA-bakteriene som der de finnes kan føre med seg at hele sykehusavdelinger må stenge, sier hun.

Birøktere er positive

Birøkter Gry Bredgaten startet opp med honningbier for fem år siden. Nå har hun 27 bikuber og utvider stadig virksomheten.

– Det er veldig spennende og fascinerende å drive med bier. Det blir interessant å se hva denne nye forskningen kan vise oss om honningens helbredende virkning, sier birøkteren fra Frogner gård mellom Borgen og Kløfta på Romerike.

Forsker Patricia Campbell sier det er en utfordring å få biene til å samle nektar slik at vi kan være sikre på at honningen er uten avfallsstoffer.

– I Nederland forsøker de nå med bier innendørs i store drivhus. Der kan de også få manukabuskene til å vokse. De som Australia og New Zealand har hatt så stor suksess med innen medisinsk honningvirksomhet, sier forskeren som opprinnelig er fra Skottland.

Hun forklarer at manukahonningen er den som hittil har vist seg som den best egnede til sårsalve. Den har en sterk antibakteriell virkning. Det er mye som tyder på at også norsk honning har slike virkestoffer, noe hun viser i sine forskningsartikler.

Hittil har manukahonningen et forsprang på norsk honning, og det er dette forspranget i markedsføring, salg og tilvirkning Honningcentralen ønsker å gjøre noe med.

– Det vi først og fremst ønsker er å få Norge og norsk honning på kartet, både hos norske forbrukere og vi ønsker honningen skal bli en fremtidig eksportartikkel, sier Anniken Bjørnå i Honningcentralen.

Usikker effekt av honning

Folkehelseinstituttet har i 2020 publisert en gjennomgang av forskningsresultater om honning har en effekt på kroniske sår.

Hovedkonklusjonen er at det er usikkert om effekten av sårbehandling med honning er bedre eller dårligere enn annen behandling for kroniske sår.

Forfatterne vurderte tilliten til resultatene ved en rekke av studiene til å være svært liten.

Sårbehandlingen ble administrert på ulike måter og frekvens for sårstell var dårlig beskrevet. Behandlingen i kontrollgruppen varierte og ble ofte beskrevet som standard behandling som for eksempel bruk av saltvannskompresser og bandasjer.

Forskningsomtalen er gjort på oppdrag fra Kunnskapskommunen Helse og Omsorg Vest. De har tatt for seg forskningsresultater fra 26 forskjellige studier de har plukket ut i ni forskjellige land fra 2014.

Forskningen er gjennomført ved studier i Storbritannia, Iran, Malaysia, India, De forente emirater, New Zealand, Irland, Hellas og Egypt.

LES OGSÅ:

Lofoten kan bli verdensledende i kampen mot antibiotikaresistens