Norsk ekspert om atomreaktoren: – Skal tåle en flystyrt

Det internasjonale atomenergibyrået opplyser at to personer som jobbet med sikkerhet ved atomkraftverket ble skadet. Ifølge ukrainske myndigheter ble også tre ukrainske soldater drept og to såret i kampene ved Zaporizjzja-kjernekraftverket.

– Et prosjektil traff en bygning innenfor anleggsområdet. Bygningen er ikke en del av reaktorene. Det er et treningsområde til reaktorene. Dette førte til en brann som ble slukket av det lokale brannvesenet på anlegget, sier generaldirektør Rafael Mariano Grossi i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA ).

• Ber om styrket jod-beredskap i kommunene

Ingen av sikkerhetssystemene ved de seks reaktorene ble berørt. Og det er ikke noen utslipp av radioaktivt materiale, forsikrer Grossi. Han sier likevel at situasjonen er spent og utfordrende.

Nødetater i Ukraina meldte at brannen i treningsbygningen til Zaporizhzhia atomkraftverk i Enerhodar ble slukket klokken 05.20.

Russiske styrker har tatt kontrollen over Zaporizhzhia atomkraftverk, melder lokale myndigheter, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Opplysningen er ikke bekreftet av uavhengige kilder.

– Hvis det blir et stort radioaktivt utslipp og vinden blåser mot Norge, så kan vi få radioaktivt nedfall her akkurat som Tsjernobyl-ulykken i 1986, sier beredskapsdirektør Astrid Liland i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Hun sier det er stor fare for radioaktivt utslipp, men direktoratet har ikke målt noe utslipp ennå.

Også Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) sier at de har fått beskjed om at ingen essensielle verktøy skal være skadet ved atomkraftverket Zaporizhzhia i Ukraina, og at det ikke er målt høyere nivå av radioaktiv stråling i området.

– Stor fare for at det kan gå noe galt

Liland i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sier de ikke vet hvor store skader brann og artilleri har gjort på infrastrukturen.

Det kan bli en nedsmelting av kjernene og et stort utslipp av radioaktive stoffer, hvis en mister strøm og kjølevann, ifølge Liland. Direktoratet satte stab klokken 02.30 i natt og følger situasjonen fra minutt til minutt.

– Vi ser nå at det har vært artilleri som har truffet deler av anlegget, ikke selve reaktorene, men andre deler av anlegget. Det har vært brann der, det har vært skyting, det er meldt om skadde. Vi vet ikke om personellet som opererer kraftverket får lov til å gjøre jobben sin. Alle disse tingene betyr at det er stor fare for at det kan gå noe galt på kraftverket, sier Liland.

Hun sier det er akkurat dette direktoratet har vært veldig bekymret for. At det skal skje krigshandlinger rundt og på et kjernekraftverk.

Også internasjonale eksperter er bekymret for strømforsyning.

– Dette er oppskriften på en katastrofe, sier den australske atomeksperten og professoren Maria Rost Rublee til nyhetsbyrået Reuters.

Eksperter maner til ro

Svein Nøvik, pensjonert kjernekjemiker ved den nedlagte atomreaktoren i Halden, sier reaktorene som nå er angrepet er helt annerledes konstruert enn de i Tsjernobyl.

– Der ble det et bål som førte radioaktivitet opp i atmosfæren og med vinden hit. Her er det et annet sikkerhetssystem. Selve reaktoren skal tåle et angrep, det er en meter tykke vegger med betong, og skal tåle en flystyrt. Faren her er at nødstrøm slås ut, da blir det ikke kjøling, sier Nøvik.

Han mener faren for radioaktivitet som kommer til Norge er svært liten.

– Jeg vil avdramatisere den faren. Det er liten fare for at reaktoren begynner å brenne, som i Tsjernobyl, sier Nøvik.

Den danske forskeren Bent Lauritzen sier til NTB at ukrainske kjernekraftverk er godt rustet for å tåle angrep.

Lauritzen er seksjonsleder for strålingsfysikk ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU).

– Selv om angrepet kan vekke bekymring, skal man ikke få katastrofetanker. Som utgangspunkt er de ukrainske atomkraftverkene nemlig motstandsdyktige, fastslår professoren.

Ifølge Lauritzen er atomkraftverkene bygd med omfattende sikkerhetssystemer.

– De har vesentlig høyere sikkerhet enn Tsjernobyl hadde. De har en reaktorbeskyttelse som skal forhindre at radioaktive stoffer slipper ut. Verkene er bygd for å kunne tåle at et mindre fly styrter ned i reaktoren uten at det forårsaker radioaktive utslipp, sier han.

Vinden blåser mot Russland

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har rapporter på at vinden blåser bort fra Norge akkurat nå.

– Dette er Europas største kjernekraftverk og hvis det skjer en alvorlig ulykke der som gjør at man får en nedsmelting av kjernen, så vil det bli et stort utslipp av radioaktive stoffer som da vil fraktes med vær og vind, sier Liland.

Liland påpeker at det ikke er noen umiddelbar fare for at Norge skal rammes av en eventuell eksplosjon.

– Vi er i tett dialog med Meteorologisk institutt nå. Akkurat nå så blåser det rett østover.

Med en slik vindretning er det først og fremst land i Asia som blir hardest rammet ved en ulykke.

– Det vil si at hvis det blir et utslipp nå så vil det være Russland, Kasakhstan og andre land i Asia som blir rammet av et utslipp. Men vi vet ikke hvor lenge vinden blåser den veien. De neste 48 timene ser det ut som at det fortsetter å blåse mot øst, sier Liland.

– 48 timer

Også statsminister Jonas Gahr Støre ser svært alvorlig på situasjonen.

– Det er på linje med galskap å angripe på denne måten, sier statsminister Jonas Gahr Støre til NRK.

Han understreker likevel at det ikke er registrert utslipp ennå.

– Helt umiddelbart er det ikke bekymring for atomnedfall i Norge. Det har ikke lekket ut fra disse stasjonene, og som ekspertene sier, «vi har tilgang til målestasjoner i Ukraina i sanntid». Ukraina ligger 150 mil fra Norge, og hvis det skulle skje en atomulykke så vil det kanskje gå 48 timer før det kommer til Norge om vinden blåser den veien, sier Støre.

– Som å spille russisk rulett med atomvåpen

Miljøstiftelsen Bellona har hatt kontor i Kyiv og jobbet mye med russisk atominstallasjon, forteller leder Frederic Hauge. Han sier anlegget er svært avhengig av kjøling.

– På dette anlegget ligger det også store mengder med brukt atombrensel som også trenger kontinuerlig kjøling. Ryker den, vil vi få en Fukushima-lignende ulykke. Det betyr at fra en mister kjøling vil det gå to-tre dager før det vil oppstå hva vi kaller kritikalitet, at man får en atomreaksjon som vil være en form for eksplosjon, sier Fredrik Hauge, leder for Bellona.

Ifølge Hauge er det seks reaktorer liggende tett ved siden av hverandre og store mengder med brukt brensel. Det betyr at er «ulykkespotensialet enormt», ifølge Hauge.

– Etter det vi vet, så ble tre av reaktorene stengt ned for en uke siden, to ble stengt ned for et par dager siden, én er fortsatt i drift, sier Hauge.

Han legger til:

– Det å gå til angrep på denne måten er som å spille russisk rulett med atomvåpen, sier Hauge.

Boris Johnson: Truer sikkerheten til hele Europa

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har snakket med flere verdensledere, inkludert USAs president Joe Biden og Storbritannias statsminister Boris Johnson. De ber om at kampene ved atomkraftverket i Zaporizhzhia stanses.

Johnson anklaget Russlands president Vladimir Putin for «hensynsløse handlinger» som han sa «nå direkte kan true sikkerheten til hele Europa», skriver Reuters.

USAs president Joe Biden har bedt russerne stanse all militær aktivitet rundt anlegget. Storbritannias statsminister Boris Johnson sier den hensynsløse angrepet truer sikkerheten til hele Europa, mens Canadas statsminister Justin Trudeau sier det forferdelige angrepet må stanses umiddelbart. Alle de tre lederne har snakket med Ukrainas president på telefon.

«Ti ganger større enn Tsjernobyl»

Natt til fredag fortsetter altså harde kamper ved atomkraftverket.

«Hvis det eksploderer vil det bli ti ganger større enn Tsjernobyl», advarte Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba på Twitter, da brannen ble kjent.

Det var ved ettiden natt til fredag at det kom meldinger om brann på Europas største kjernekraftverk Zaporizjzja, etter at det skal ha blitt truffet av russiske raketter etter klokken 1 i natt.

I 3-tiden ble det klart at brannen ikke var inne på selve anlegget, men like utenfor.