Ber om styrket jod-beredskap i kommunene

Helsededirektoratet har i dag bedt norske kommuner gjennomgå jod-beredskapen for barn under 18 år, gravide og ammende.

Jodtabletter har siden 2017 blitt anbefalt som et beredskapstiltak i Norge. Cirka 2,2 millioner tabletter er lagret i kommunene til dette formålet. I tillegg er personer uner 40 år anbefalt å kjøpe jodtabletter på apotek som egenberedskap.

– Selv om det ikke er rapportert om utslipp fra kjernekraftverk i Ukraina, er risikoen for ulykker og uhell høyere enn normalt på grunn av krigføringen i landet, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.

Derfor ber direktoratet kommunene gå gjennom systemene sine og forsikre seg om at jodtabletter kan distribueres til befolkningen på kort varsel.

• Millioner av jod-tabletter på vei ut i tomme hyller – ber folk unngå hamstring

Beskjeden fra Helsedirektoratet kommer etter at russiske styrker tok over kontrollen ved Zaporizhzhia atomkraftverk i Ukraina.

Dette er Europas største kjernekraftverk. En alvorlig ulykke der kan føre til et stort utslipp av radioaktive stoffer som kan blåse mot Norge.

– Selv om angrepet kan vekke bekymring, skal man ikke få katastrofetanker. Som utgangspunkt er de ukrainske atomkraftverkene nemlig motstandsdyktige, sier den danske strålingsfysikeren Bent Lauritzen til NTB.

Men er det noe pandemien har lært oss, så er det å være forberedt på det utenkelige. Derfor går det nå beskjed ut til å kommunene fra Helsedirektoratet.

Ikke alle trenger jod

Et voksent menneske trenger bare én tablett. Barn skal ikke ta en hel en gang. Er du over 40 år trenger du ikke ta jodtablettene.

For personer over 40 år har jod ingen effekt fordi opptaket i skjoldbruskkjertelen er svært lavt, opplyser Nakstad.

Hovedmålgruppen for jodtabletter er barn under 18 år, gravide og ammende.

– Bare i helt spesielle situasjoner vil eksponering for radioaktivt jod medføre behov for at personer mellom 18–40 år trenger jodtabletter. Det er ingen automatikk i at jodtabletter blir nødvendig ved en atomulykke i Europa, men fordi det kan bli nødvendig i noen tilfeller ønsker vi å ha god beredskap for dette, sier Nakstad.

– Ingen grunn til hamstring

Den siste uken har jodtabletter blitt revet bort fra norske apotek på grunn av krigen i Ukraina. Folk over hele landet har skaffet seg tablettene som kan redusere risikoen for kreft ved en atomulykke.

Selv om apotekene nå får påfyll av jod tilbake i hyllene er det ingen grunn til å hamstre.

– Det er ingen grunn til hamstring. Man skal ha tablettene tilgjengelig, men det er ikke noe man skal ta uten videre, sier Anders Kildal i DSA.

Han presiserer at tablettene ikke skal tas før eventuell oppfordring fra myndighetene.

• Mange kjøper feil type tabletter

Europa i beredskap

Også helsemyndighetene i Europa går gjennom sine planer med tanke på eventuelle atomulykker.

Det kan være at kjernekraftverk i Ukraina vil ha en krevende driftssituasjon i flere måneder og år fremover. Derfor stiller dette økte krav til helseberedskapen i hele Europa, ifølge Nakstad.

–Men hva kan konsekvensene for nordmenn bli?

– Det skal mye til før det påvirker helsen til nordmenn. Det må da skje en nedsmelting med utslipp av radioaktive stoffer til luften som medfører et nedfall i Norge. Og bare hvis konsentrasjonen av radioaktivt jod blir høy i Norge vil det være aktuelt å vurdere bruk av jodtabletter her.