NRK Meny
Normal

Norge styrker beredskapen knyttet til kjemisk og radioaktivt materiale

Nød – og beredskapsetatene skal få døgnkontinuerlig støtte for å håndtere kjemisk, biologisk og radioaktivt materiale. Justisminister Per-Willy Amundsen mener det er nødvendig at sivilsamfunnet drar nytte av militær ekspertise.

Mannskaper fra Oslo brann- og redningsetat øver

KJEMISK KRISE: Mannskaper fra Oslo brann- og redningsetat øver på å håndtere kjemisk materiale under en øvelse ved Sagene brannstasjon i Oslo tirsdag.

Onsdag undertegnes en ny avtale mellom Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Avtalen innebærer at det opprettes en døgnbemannet vakttelefon som nødetater over hele landet kan ringe ved mistanke om funn av såkalt CBRE-materiale.

Betegnelsen dekker alle de farligste stoffene som er i omløp i verden i dag: Kjemiske, biologiske og radioaktive stoffer, samt nukleært materiale og eksplosiver.

Justisminister Per-Willy Trudvang Amundsen (Frp) mener avtalen vil styrke terror- og kriseberedskapen i Norge betraktelig.

– Det handler om å legge til rette for å bruke de ressursene vi har på en best mulig måte, på tvers av sektorer. Slik kan vi håndtere en situasjon dersom det verste skulle skje, sier Amundsen.

  • Se mer om vilkårene for den nye avtalen i faktaboksen nederst i saken
Per-Willy Trudvang Amundsen snakker med Jørn Kristiansen

Justisminister Per-Willy Trudvang Amundsen i samtale med Jørn Kristiansen, fagansvarlig for CBRNE i Oslo brann- og redningsetat.

Foto: Astri Husø / NRK

Angrep og ulykker

Bent-Tore Røen, sjefforsker ved FFI, mener avtalen også kan være viktig om det skulle oppstå en terrorsituasjon der det brukes farlige stoffer på norsk jord.

Sjefsforsker Bent-Tore Røen, FFI

Sjefforsker Bent-Tore Røen ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Foto: Astri Husø / NRK

– Vi kan ikke se bort fra det kan bli brukt kjemiske, biologiske, eller radiologiske stoffer mot sivilbefolkningen i Norge. I tillegg kan det være trusler i form av eksplosiver. Da er det viktig å ha et laboratorium som raskt kan avklare hva det er snakk om, sier Røen.

Han påpeker at avtalen også vil være av stor betydning når det gjelder mer dagligdagse situasjoner, der nødetatene frykter at farlige stoffer er i omløp, uten at deg ligger onde hensikter bak.

Sjefsforskeren trekker fram en episode i 2013, der FFIs eksperter måtte rykke ut til Mathallen i Oslo, etter at flere personer fikk legehjelp etter lekkasje med ozongass.

– Vi har også mulighet til å rykke ut til nødetatene på stedet, slik vi gjorde da Mathallen måtte stenges. Vi dro ut, gjorde analyser, og kunne etter en tid avklare hvilken gass det var, og kilden til lekkasjen, sier Røen.

Mathallen

I 2013 rykket FFIs eksperter ut til Mathallen i Oslo, etter en gasslekkasje. Det viste seg å være farlig ozongass.

Foto: Hallgeir Braastad / NRK

«Farlig pulver» var mel

Sjefforskeren påpeker at rask og riktig behandling kan være med på redde liv, og sier FFIs laboratorium som hovedregel kan gi en indikasjon på hvilken type stoff det er snakk om i løpet av én til tre timer.

Røen påpeker at også kan være av stor samfunnsøkonomisk betydning å få en rask avklaring på hendelser som i ettertid viser seg å være ufarlige.

– Et eksempel er funn av pulverprøve ved postterminalen i Stokke. Der hadde flere personer utviklet akutte symptomer etter å ha kommet i kontakt med stoffet.

Røen sier FFI gikk bredt ut, og undersøkte «hele spekteret av trusselstoffer». Etter hvert ble det klart at det var snakk om et melprodukt.

– Etter en viss tid kunne gi tilbakemelding om at det faktisk var et ufarlig stoff. Det er viktig for å unngå unødig bekymring for dem som har vært i kontakt med stoffet.

FFI-eksperter på rykk etter å ha blitt tilkalt

Eksperter fra FFI bistår under tirsdagens øvelse på Sagene brannstasjon.

Foto: Astri Husø / NRK

Betaling per oppdrag

Som en del av avtalen opprettes det også et beredskapslaboratorium ved FFI, der eksperter er klare til å analysere CBRE-materiale.

Avtalen innebærer at FFI får en årlig kompensasjon på 400.000 kroner årlig for å drifte beredskapstelefonen. I tillegg betaler departementene, eller underliggende etater, etter ulike satser, avhengig av om oppdraget krever utrykning fra FFI-ekspertene, eller ikke.

Oslo Brann- og redningsetat har allerede fått på plass en beredskapsavtale med FFI. Jon Myroldhaug, Brannsjef Oslo Brann-og redningsetat, mener det har vært viktig.

– Vi har ikke så mange reelle hendelser, og det kan fort skapes usikkerhet rundt stoffet vi prøver å håndtere. Vi er veldig glade for at det har kommet en nasjonal ressurs, der vi kan ringe og møte en ekspert i den andre enden.

FFI-analyserer prøver

Seniorforskerne Berit Harstad Gilljam og Janne Tønsager (t.h.) analyserer prøvene på FFIs laboratorium.

Foto: Astri Husø / NRK
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger