Skrytetall skjuler stort tilbakefall

Kjører du for fort i Norge, risikerer du fengselsstraff. Det gjør du stort sett ikke i resten av Norden.

Og akkurat det er med på å forklare hvorfor Norge har en tilsynelatende høy suksessrate når det gjelder tilbakefall til fengslene, sier forsker Ragnar Kristoffersen ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS).

– En viktig grunn til at vi kan reklamere med lavt tilbakefall, er at vi fengsler flere av de som sjelden havner i fengsel på nytt, sier han til NRK.no.

• LES OGSÅ: Storberget: Tilbakefall er veldig menneskelig

«Best i Norden»

Norske fengsler får kritikk for å være for luksuriøse og for snille med de innsatte. Men samtidig kan kriminalomsorgen altså vise til så gode tall at det vekker oppsikt langt utover Nordens grenser.

Ifølge den nordiske «Retur»-rapporten, er tilbakefallet til kriminalomsorgen bare 20 prosent i løpet av de to første årene etter løslatelse. Dette tallet brukes også politisk, for å underbygge retningen i norsk kriminalomsorg.

Blant annet har tidligere justisminister Knut Storberget uttalt at rapporten «gir grønt lys for å intensivere dagens kriminalpolitikk».

Denne bruken av statistikk mener Kristoffersen er ganske meningsløs. Han står selv bak den norske delen av rapporten.

– En viktig grunn til at tallet er lavere enn i andre nordiske land, er at Norge gir fengselsstraff til flere førstegangsdømte. Denne gruppen har lavere risiko for tilbakefall, og drar dermed snittet ned, forklarer Kristoffersen.

Høyt tilbakefall i noen grupper

Tilbakefallet hos de innsatte vi frykter mest, er langt høyere enn 20 prosent.

Av menn som er dømt for vold og som tidligere har sonet fengselsstraff, vil mer enn 60 prosent være tilbake i fengsel i løpet av bare to år etter løslatelse.

Tyverier og narkotikaforbrytelser er også i toppen av tilbakefallslista. Men voldtektsforbrytere er ikke blant de statistiske gjengangerne her.

– Det er egentlig ikke så overraskende. Statistikken tar bare for seg de første to årene etter løslatelse, og sedelighetsforbryterne har generelt en lengre frekvens mellom sine lovbrudd. I tillegg er det mange slike forbrytelser som aldri blir anmeldt eller oppklart. Mørketallene er nok store her, forklarer Kristoffersen.

(Grafen gjelder for grupper som også tidligere er dømt til fengsel)

«Kurerer» ikke flere enn nabolandene

Tidligere fengselsdom er statistisk sett det som øker risikoen for tilbakefall mest.

– Det er mange gjengangere i norske fengsler med høy tilbakefallsrisiko - helt opp mot 75 prosent. Risikoen for gjentakelse hos disse gruppene er ikke noe mindre i Norge enn i andre nordiske land, presiserer Kristoffersen.

Dersom man utelukkende ser på tilbakefall hos de som har mer enn én fengselsdom, er situasjonen i Norden omtrent lik. Forskjellene skyldes at vi har ulik andel gjengangere i fengslene.

– Sverige og Finland har ifølge statistikken ti prosent høyere tilbakefall enn oss. Men de har også en annen sammensetning av innsatte i sine fengsler, forteller han.

Tror på en utjevning

I det siste har Norge nærmet seg andre nordiske land, og gir i større grad andre straffereaksjoner til lovbrytere i trafikken.

– Trafikklovbryterne har lav risiko for tilbakefall, og utgjør en stor gruppe i norske fengsler. Dette er med på å forklare de gode tilbakefallstallene her i landet, sier Ragnar Kristoffersen.

Han tror vi vil se en utjevning mellom landene i Norden i årene fremover, fordi vi nå er i ferd med å vri straffen for trafikklovbrudd over på andre reaksjonsformer.

– Da vil det kunne se ut som om tilbakefallet øker til norske fengsler. Men det vil jo bare si noe om at en del av lovbryterne med lav tilbakefallsrisiko ikke lenger får fengselsstraff, poengterer Kristoffersen.

«Status Norge: Bak murene» (1:3) er fra innsiden av Halden fengsel. Se hele dokumentaren i Nett-TV her.