Leder for Erstatningsnemnda ble rystet av 22. juli-beskrivelser

– Det er klart dette gjør veldig inntrykk, sier leder av Erstatningsnemnda for voldsofre, Harald Jølle. I dag startet nemnda sin behandling av 22. juli-ofrenes klage på oppreisningsbeløpene.

Bombeeksplosjon i Regjeringskvartalet

Erstatningsnemnda for voldsofre fikk blant annet se en video av bombeeksplosjonen i Regjeringskvartelet og høre en nødsamtale fra Utøya mandag.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

1.8358669

Sorenskriver Harald Jølle

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

To uker er satt av, og nemnda skal behandle oppreisningsspørsmålet i 14 pilotsaker.

De 14 personene, seks fra Regjeringskvartalet og åtte fra Utøya, representerer ulike grupper for ofre etter terrorangrepene. Disse skal igjen danne norm for alle de andre fornærmede-sakene i 22. juli-saken.

Vanligvis behandles klager i voldsoffersaker skriftlig. Det er ikke tilfelle i denne saken. De 14 personene skal selv møte opp og fortelle om sine opplevelser og problemer for nemnda.

Ny behandlingsmåte

– I dette tilfellet har man valgt muntlige forhandliner. Det er første gang vi behandler en sak på denne måten og i det omfanget vi gjør her, sier Jølle.

– Hvorfor går dere så grundig til verks?

– Det er fordi saken i seg selv er veldig spesiell. Det er mange involverte, og det er et stort antall saker som skal behandles i voldsoffersystemet, sier Jølle.

Kontoret for voldsoffererstatning behandlet oppreisingsbeløpene, altså en erstatning for et ikke-økonomisk tap, i pilotsakene før sommeren. Alle gruppene fikk da tilkjent langt mindre i oppreisning enn det bistandsadvokatene ba om, og alle sakene ble klaget videre til Erstatningsnemnda.

Målet er at oppreisningsbeløpene skal heves, og at også de som ikke ble tilkjent oppreisning av Kontoret for voldsoffererstatning, skal regnes med.

– Dette skal være et plaster på såret for det tapet man har lidt, og de ettervirkningene saken har fått for de fornærmede. Kontoret for voldsoffererstatning forholdt seg til det man har av rettspraksis på en tradisjonell måte, men dette er en helt særegen sak, sier bistandsadvokat Christian Lundin til NRK.no.

– Rosetogene viste at folk stilte opp for alle. Størrelsen på oppreisningen vil vise hvorvidt samfunnet erkjenner hvilken belastning de pårørende har vært utsatt for, og hva de kommer til å streve med resten av livet, sier Lundin.

Han mener det er summen av grovheten i handlingen, gjerningsmannens skyld, skadevirkningene og hvert enkelt offers opplevelser som gjør at oppreisningsbeløpene må settes høyt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Erstatningsnemnda for voldsofre

Bistandsadvokatene Christian Lundin og Nadia Hall (t.h.) presenterte saken for nemndas tre medlemmer (i midten leder Harald Jølle).

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

– Viktig å vise hvor nøye planlagt angrepene var

Da nemndas behandling av sakene begynte i dag, gikk bistandsadvokatene Christian Lundin og Nadia Hall nøye gjennom massedrapsmannen Anders Behring Breiviks planlegging før terrorangrepene.

– Når man utmåler oppreisning, skal summen av skadevolders skyld, i dette tilfellet Breiviks skyld, og grovheten i handlingen vurderes. Derfor er det viktig for å oss å vise for nemnda både hvor nøye planlagt disse handlingene var over lengre tid, og voldsomheten i handlingene. Det er viktig å vise at denne saken er helt spesiell, sier Lundin.

09 Breivik i regjeringskvartalet

Videoen fra Regjeringskvartalet viser Anders Behring Breivik på vei bort fra bombebilen for bomben eksploderte utenfor Høyblokka.

Foto: Overvåkingskamera

Bistandsadvokatene gikk også detaljert gjennom angrepene 22. juli i fjor.

Det var dørgende stille i rommet da de spilte av en video som viser bombeeksplosjonen i Regjeringskvartalet. De tre nemndsmedlemmene lyttet også konsentrert til et lydlogg der man hører en AUF-er som ringte politiets nødtelefon mens massakren pågikk i Kafébygget. I bakgrunnen høres tydelige og mange skudd.

– Det er klart det gjør veldig inntrykk. Det er rystende ting vi er vitne til og får oppleve, både i form av bilder og de opptakene vi har fått høre, sier Jølle.

Breiviks manglende anger gjør det verre

Hensikten er å vise detaljene i hva ofrene opplevde – å få frem også de skadene som ikke er synlige for øyet.

– Saken er helt spesiell med tanke på hvor grusomme handlingene er, de enorme skadevirkningene den har fått, og skadevolders helt klare skyld. Han angrer kun på én ting, og det er at han ikke drepte flere, påpeker Lundin.

Advokat Christian Lundin

Bistandsadvokat Christian Lundin sier situasjonen for de pårørende er vesentlig forverret fordi Breivik ikke angrer.

Foto: Vilde Helljesen / NRK

Nettopp det at Breivik ikke angrer, har gjort situasjonen enda vanskeligere for de pårørende.

– Det har gjort det vesentlig verre for dem, sier Lundin.

– Hadde man stått ovenfor en angrende synder, hadde det preget dem på en helt annen måte. Her er det en gjerningsmann som ikke angrer på noenting, tvert imot sier han at han ville ha begått den samme handlingen igjen, og han vil begå nye handlinger hvis han får mulighet til det. Det er klart at opplevelsen av å ikke ha en angrende synder, preger dem, og det skal ha betydning for utmåling av oppreisningen.

Ifølge Lundin er det mange av dem som ble hardest rammet av terrorangrepene 22. juli, som sliter fremdeles.

– Noen har kommet seg nokså godt videre, mens andre strever voldsomt. Noen klarte seg bra rett etter 22. juli, men så har de fått en voldsom reaksjon i etterkant og er sykmeldt den dag i dag. Det gjelder faktisk ganske mange, sier Lundin.

Erstatningsnemnda skal treffe sine vedtak i pilotsakene på et møte i midten av november.

Det er ventet at mellom 2000 og 3000 personer kan komme til å søke oppreisning etter terrorangrepene.

Oslove - terrorangrepene i Norge

Under rosetoget i Oslo sentrum 25. juli i fjor holdt mange opp plakater med ordene «Oslove» og «Utøya». Nesten 15 måneder etter terrorangrepene, sliter mange av de pårørende med psykiske vansker.

Foto: JONATHAN NACKSTRAND / Afp

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger