NRK Meny
Normal

Nekter å røpe hva de stemte om homovigsel

En fjerdedel av Kirkemøtet nekter å fortelle om de stemte for eller mot vigsel av homofile, viser en kartlegging NRK har gjort.

En fjerdedel av Kirkemøtet nekter å fortelle om de stemte for eller mot vigsel av homofile, viser en kartlegging NRK har gjort.

På Kirkemøtet stemte 51 for forslaget om innføring av en vigselsliturgi for homofile i Den norske kirke, mens et flertall på 64 stemte mot. Valget ble imidlertid gjennomført skriftlig, så det var ikke offentlig hvem som stemte hva. (NRK retter: I grafikken sies det at Dag Landmark og Silje Barkved ikke ville oppgi hva de stemte. Det medfører ikke riktighet. Aud Kvalbein er oppført som varaordfører i Oslo. Det er feil. Hun er byråd).

For én uke siden sørget et knapt flertall for at Den norske kirke fortsatt vil nekte homofile par å gifte seg i kirken.

Kirkemøtet i Kr.sand stemmer

KIRKEDEMOKRATI: Vanligvis stemmes det slik på Kirkemøtet, men i den betente saken om homovigsel, har alt foregått skriftlig.

Foto: Hans Erik Weiby

De 116 delegatene på Kirkemøtet er valgt av kirkens medlemmer for å være trossamfunnets øverste organ.

Men ingen skulle vite hvem som stemte hva.

Når homosaken skulle avgjøres ble de store plakatene med delegatnummer lagt vekk, og valget ble gjennomført skriftlig.

NRK har den siste uken ringt alle 116 delegater for å høre om de stemte ja eller nei til spørsmålet om Den norske kirke skal vie homofile.

Ringerunden avdekker at nærmere 30 prosent av dem nekter å fortelle offentligheten hva de stemte.

  • Se faktaboks for oversikt over dem som holder sin stemme hemmelig

Flere av dem viser til at det er var skriftlig valg. Andre mener det er en privatsak.

Aarebrot: Velgerne har rett til å vite

Mangelen på åpenhet får professor og statsviter Frank Aarebrot til å tenne på alle plugger.

– Det er feigt, og det viser en total mangel på mot.

Ifølge Aarebrot vitner hemmeligholdet om at kirken mangler både åpenhet, moralsk ryggrad og forståelse av hva demokrati er.

Frank Aarebrot

RYSTET: Frank Aarebrot bruker ord som utrolig, meningsløst og feigt når han skal beskrive Kirkens håndtering av saken.

Foto: Åge Algerøy / NRK
Svein Arne Lindø

RESPEKT: Kirkerådsleder Svein Arne Lindø ønsker åpenhet, men forstår at det er vanskelig i homosaken.

Foto: Scanpix/NTB

– Er det et kirkelig demokrati, så har jo velgerne rett til å få vite hva hver eneste representant har stemt, selvfølgelig!

Etter årets Kirkemøte kan ikke velgerne kontrollere om delegatene fra deres bispedømmeråd stemte i tråd med det de lovet på forhånd. Kirkemedlemmene får heller ikke oversikt over hvem som stemte for eller mot homovigsel før de skal stemme ved kirkevalget 2015.

– De må jo ha mot til å fortelle folk hva de gjør. Dette er direkte rystende, sier Aarebrot.

Professoren fra Universitetet i Bergen sier dagens system kan sammenlignes med pavevalget i den katolske kirke, der kardinalene låser seg inn i konklavet fram til de har kommet til enighet. Ingen får vite hvem som stemte hva. Det eneste folket får se er en hvit røyk som symboliserer at de har valgt en ny pave.

– De kan jo ikke la Kirkemøtet være en slags pavelig kurie der man hemmeligholder grunnlaget for voteringene, så det bare er Kirkens doktrine som kommer anonymt ut av møtet, sier Aarebrot.

Kirken respekterer hemmeligholdet

Men kirkerådsleder Svein Arne Lindø forsvarer dem som ikke vil røpe hva de stemte i homosaken.

– Det er følsomme saker. Det er å ta politisk standpunkt i saker som vedgår personer veldig dypt og veldig personlig. Så i denne saken, som har et stort medieoppbud, har jeg respekt for det, sier Lindø til NRK.

– Ser du at det er demokratisk vanskelig at det er hemmelighold rundt dette i Kirken?

– Ja, på generelt grunnlag vil jeg si at jeg kunne ønske at slike og andre avstemninger var åpne, det vil si at en tilkjennegir standpunktet sitt. Jeg og andre jobber for at det skal være mest mulig åpenhet. Men skriftlig valg er en ordning vi kan ta i bruk i spesielt krevende saker, sier Lindø.

– Hvordan skal folk kunne undersøke om deres kandidat faktisk stemte i samsvar med løftene som de har gitt?

– Enten vil det skje ved at avstemningene er åpne, det var de ikke denne gangen. Det går også an å ringe direkte til den enkelte kandidat og be om opplysninger om det. Men at noen velger ikke å gi disse opplysningene til mediene nå, det har jeg respekt for i denne saken.

– Hvordan skal kirkemedlemmer kunne vite hvem de skal stemme på ved neste kirkevalg?

– På generelt grunnlag er jeg for at vi skal stå fram med det vi mener i kirkepolitiske saker, så ved neste valg er det viktig at de som stiller som kandidater blir utfordret og står fram med sine syn.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Hver fjerde utsending til Kirkemøtet vil ikke fortelle hva de stemte da Kirkemøtet sa nei til vigsel av homofile. Leder Svein Arne Lindø i Kirkemøtet har respekt for at medlemmene i Kirkemøtet synes det er vanskelig å stå frem i vanskelige saker, mens valgforsker Frank Aarebrot mener det er feigt, siden folk dermed ikke har mulighet til å ettergå delegatene.

Leder i Kirkerådet Svein Arne Lindø har respekt for at det er vanskelig å stå frem i enkelte saker, mens professor Frank Aarebrot mener det er feigt, siden folk dermed ikke har mulighet til å ettergå delegatene.

Aktivist: – Må fram i lyset før neste valg

Som NRK skrev sist uke ligger nettopp spørsmålet om vigsel av homofile an til å bli den avgjørende saken i kirkevalget neste år.

Begge sider varsler en massiv mobilisering. Deres mål er at velgerne skal få vite hvilke kandidater som mener hva om saken.

– Jeg er for åpenhet. Folk skal vite hvem de stemmer på og hva de menneskene står for. Det tror jeg alle menneskene i Kirkemøtet er veldig positive til, sier daglig leder i foreningen MorFarBarn, Øivind Benestad.

Før kirkevalget i 2011 kartla han hvor kandidatene sto i spørsmålet om ekteskapsforståelsen, og publiserte resultatet i helsiders annonser i aviser og på nett. Også venstresiden i Kirken varsler at de skal kjempe for at velgerne får vite hvor kandidatene står i homosaken.

– Til neste valg må dette fram i lyset. Vi er opptatt av at velgerne skal vite hva de som stiller til valg kommer til å stemme neste gang homospørsmålet er oppe til votering, sier prest Anne Berit Evang i det nystartete nettverket for kirkemedlemmer som kjemper for at Kirken skal vie homofile.

Men nettopp det å vite hva kandidatene til bispedømmerådet står for, har ikke alltid vært like lett å finne ut av for det menige kirkemedlem.

Alt i alt må vi konkludere med at det er betydelige svakheter når det gjelder velgernes reelle valgmuligheter etter at demokratireformen er gjennomført.

Kulturdepartementet / Prop. 71 L (2011–2012)

Nominasjonslistene fra bispedømmet følges ofte med korte skriv om de nominerte, der de lister opp hjertesaker som konfirmantundervisning og søndagsskole.

«Kandidatinformasjonen er enten utilstrekkelig, eller den er lite tilpasset velgerens behov. At kandidater høyt oppe på kandidatlistene har hatt mye større sjanser for å bli valgt inn enn kandidatene lenger ned, er et uttrykk for dette», skrev Kulturdepartementet i en stortingsmelding i 2012.

Vet ikke hva kandidatene står for

Kulturdepartementet slo også fast at bispedømmerådene før valget i 2011 ikke lyktes i å få oversikt over hva kandidatene mener om aktuelle kirkespørsmål: «Nominasjonskomiteene har i flertallet av bispedømmene enten ikke fått svarene, eller i realiteten avsluttet nominasjonen før de fikk dem».

– Vi har ikke gitt velgerne reelle valgmuligheter, for det har ikke vært tydelig hva kandidatene står for, sier Evang.

Ved kirkevalget neste år blir det for første gang mulig å stille alternative lister. Det betyr at nettverket Evang er en del av kan stille med egne lister dersom de ikke er fornøyd med nominasjonskomiteens kandidater.

– Vi håper det vil gjøre det tydeligere for velgerne hva som skiller de ulike kandidatene, sier hun.

.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger