Hopp til innhold

Nå kan du få vite mer om din egen fødsel

Medisinsk fødselsregister har åpnet arkivskuffene sine for publikum. Nå kan du se hvor lang og tung du var og når på døgnet du ble født.

Nyfødt

REGISTER: Alle som er født fra 1967 og fram til i dag er registrert i Medisinsk fødselsregister. Nå kan du logge inn og lese informasjonen som er lagret om deg.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Siden 1967 har omfattende informasjon om hvert eneste barn som er født her i landet blitt registrert i Medisinsk fødselsregister.

Det norske registeret er det første i sitt slag i verden, og nå kan også du få innsyn i hva som ble registrert den dagen du ble født.

Mer informasjon på sikt

– Folk har rett til å se sine egne opplysninger, og vi har jobbet for å gjøre dem lettere tilgjengelig. I første omgang har vi valgt ut det som kanskje er det mest populære opplysningene, sier fagdirektør for helseregistre ved Folkehelseinstituttet Marta Ebbing til NRK.

Opplysningen ble publisert i det stille i april i år, men Folkehelseinstituttet ville forsikre seg om at alt fungerte før de gikk bredere ut.

Foreløpig får du tilgang til de vitale dataene.

  • Fødselsdato
  • Klokkeslettet du ble født
  • Vekt
  • Lengde
  • Hodeomkrets

Ebbing sier at det er planer om å legge ut flere opplysninger etter hvert, men at de foreløpig er på tenkestadiet.

– Man kan se for seg at man kan få informasjon om hva slags form man var i da man ble født, eller om man ble forløst med keisersnitt, sugekopp eller tang. Vi har også informasjon om mors helse og tidligere sykdommer. Det er i alt veldig mange opplysninger som er registrert, men det krever mer tilrettelegging før vi kan gjøre dem tilgjengelig, sier Ebbing.

Mye forskning

Marta Ebbing

ÅPENHET: Marta Ebbing ved Folkehelseinstituttet vil gi folk mer informasjon om deres egen fødsel.

Foto: Folkehelseinstituttet

Fødselsregisteret har også blitt brukt som grunnlag for forskning, og denne informasjonen vil også dukke opp etter hvert.

– Dataene blir brukt til veldig mye. Det kan være statistikk, helseanalyse og forskning på ulike risikofaktorer som fører til keisersnitt eller økt dødelighet, forteller Ebbing.

– Mye av dataene som er brukt i forskning er anonymisert slik at de ikke kan knyttes til deg. Men man har likevel rett til å få innsyn, og i alle fall i tilfeller hvor man har brukt fødselsnummer. Og så kan man være litt stolt fordi man har bidratt med data til forskning, sier hun.

Siden registeret ikke har registreringer før 1967, må altså de på 52 pluss grave frem fødselssedlene som ble utstedt ved fødselen.

Det er også en liten sjanse for at man opplever at det man har blitt fortalt av sine foreldre om detaljene rundt fødselen ikke samsvarer med registeroppføringene.

– Vi har medarbeidere her som hadde fått brodert en klokkestreng med fødselstidspunktet. Det hadde vært litt kjedelig hvis det ikke stemte. Av erfaring har jordmødrene stålkontroll på tidspunkt og andre ting rundt fødselen, men det kan nok bli mange interessante diskusjoner dersom det dukker opp tilsynelatende unøyaktigheter i registreringen, sier Ebbing.

Dersom du vil ha innsyn i din fødselsinformasjon, kan du enten logge inn på helsenorge.no og klikke deg inn på valget «helseregistre», eller laste ned Helsenorge-appen til Iphone eller Android.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT