Hopp til innhold

Flere hundre millioner i økte utgifter til migrenepasienter

Antallet migrenepasienter som får sykepenger øker og har kostet staten flere hundre millioner kroner mer på ett år. Nå krever flere tilgang til bedre medisiner.

Sigrun Refsnes, 16 år, migrenepasient og medlem i Unge Høyre

DYRE MEDISINER: Sigrun Refsnes mener flere må få tilgang til de dyre medisinene som er mest effektive.

I Norge er det over 800.000 nordmenn som har migrene, det viser beregninger fra NTNU.

Migrenepasienter i Norge bruker lang tid på å få den behandlingen de trenger. Det betyr at mange blir syke og borte fra jobb eller skole i lang tid.

Sigrun Refsnes er 16 år og har hatt migrene i store deler av ungdomstiden sin.

Man vil jo gjerne være like frisk som andre og være med på mye og være på skolen hver dag. Men den friheten har ikke jeg hatt i like stor grad.

Sigrun Refsnes ungdomspolitiker og migrenepasient

Sigrun Refsnes er 16 år og har hatt migrene i store deler av ungdomstiden sin.

Sigrun er kronisk syk og har hodepine eller migrene minst 15 dager i måneden, slik har hun hatt det i mange år.

Jeg blir veldig ofte svimmel. Får veldig lite energi. Jeg sovner på minuttet når jeg legger meg ned, for kroppen trenger mer energi hele tiden.

Det har tatt lang tid for Sigrun Refsnes å få en diagnose og riktig medisin.

Å gå rundt i tre år og ikke finne noe som funker, er ganske frustrerende, og man mister nesten litt håpet.

Sigrun Refsnes, migrenepasient og medlem i Unge Høyre

Sigrun Refsnes håper sykdommen gjør at hun etter hvert kan bli en enda mer aktiv ungdomspolitiker i Unge Høyre.

Nå har Sigrun fått en medisin som fungerer for henne.

Det at man skal kunne gå på skole, jobbe, dra på ferie eller handle middag på Kiwi, slik som alle andre, avhenger av de medisinene.

Stadig flere er borte fra jobb og skole

Migrene er stadig mer kostbart for samfunnet. Ifølge Nav økte utgiftene til sykepenger og arbeidsavklaringspenger til migrenepasienter med 283 millioner på ett år.

Da er ikke utgiftene til uføretrygd regnet med.

Samfunnsøkonom Erik Magnus Sæther ved Oslo Economics mener man må se på totalkostnadene for samfunnet ikke bare utgiftene til medisiner.

Langt testregime

Mange migrenepasienter går lenge uten å få hjelp, sier Sæther,

Erik MAgnus Sæther, Oslo economics

Mange migrenepasienter går lenge uten å få hjelp, sier samfunnsøkonom Erik Magnus Sæther ved Oslo Economics

Foto: Oslo Economics / Oslo Economics

Sykdommen har vært underdiagnostisert. Derfor er det mange som kan ha det, uten å ha fått en sikker diagnose. Det har vært begrenset med behandling å tilby, derfor har denne gruppen fått en dårlig oppfølging og uspesifikke diagnoser. Nå har det kommet nye legemidler som gir håp for flere.

Siden de mest effektive medisinene er svært kostbare må pasientene teste ut billigere medisiner først.

Ifølge Helfo skal tre ulike typer skal testes over tre måneder. Det tar til sammen ni måneder. Hvis ingen av disse fungerer for pasientene som har kronisk migrene, kan legen søke om å få dekket utgiftene til de nye effektive medisinene.

Anne Hege Aamot , nevrolog

Den nye medisinen gjør at pasientene kan fungere tilnærmet normalt. sier nevrolog ved Oslo universitetssykehus og NTNU Anne Hege Aamot.

Foto: UiO Fotograf Øystein Horgmo / Øystein Horgmo, UiO

Men medisinene som skal testes ut er ikke laget for migrenepasienter. Ifølge beregninger fra NTNU har om lag 100.000 kronisk migrene.

– Ingen av de gamle medisinene som kan brukes hos kvinner og menn i fruktbar alder har dokumentert effekt ved kronisk migrene, kun ved episodisk. Likevel må pasientene med kronisk migrene benytte disse før søknad om refusjon på effektiv behandling kan sendes, sier nevrolog ved Oslo universitetssykehus Anne Hege Aamodt.

Det er som kjent mer effektivt og ikke minst billigere å forebygge sykdom enn å sette inn tiltakene etter at det er blitt kronisk.

Les også Legane må skrive ut billigare medisinar

Bilder ab medisiner - piller

Ikke lønnsomt å spare

Grunnen til at disse medisinene må testet ut først er at de i noen tilfeller virker og at det dermed sparer samfunnet for mange millioner kroner.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap)

Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) sier det må være lønnsomt for samfunnet å gi ut dyre medisiner

Foto: Truls Alnes Antonsen / NRK

Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet skriver til NRK at det må være lønnsomt for fellesskapet å bruke penger på dyre medisiner. Derfor må en prøve de billigste først. Jo mer alvorlig tilstanden er, jo mer ressurser settes inn.

Sæther mener staten sparer langt mindre enn den tror på dette.

Pasientene må gjennom et langt testregime. Det tar lang tid, og veldig ofte så viser det seg at de gamle medisinene ikke gir effekt. Det betyr at et år på ungdomsskolen, eller et år i arbeidslivet, det må du leve med dårligere livskvalitet enn du hadde trengt, og kostnadene ved å ikke være på studiet, eller være vekke fra arbeidslivet, er betydelig for dette behandlingsområdet.

Den mest effektive medisinen mot migrene er svært kostbar og i fjor fikk ifølge direktoratet for medisinske produkter (DMP) 12.696 personer denne.

DMD vil ikke oppgi de reelle kostnadene for medisinen, fordi de mener dette er konfidensielle avtaler med legemiddelfirmaet som tilbyr rabatter. NRK kjenner derfor kun til kostnaden før rabatten er trukket fra.

Anne Hege Aamot , nevrolog

Den nye medisinen gjør at pasientene kan fungere tilnærmet normalt. sier nevrolog ved Oslo universitetssykehus og NTNU Anne Hege Aamot.

Foto: UiO Fotograf Øystein Horgmo / Øystein Horgmo, UiO

Den mest effektive og svært dyre medisinen har CGRP-hemmere.

– Ved kronisk migrene har botulinumtoksin og CGRP-hemmere dokumentert effekt. Disse medisinene er forebyggende og reduserer sykdomsaktiviteten ved migrene og gir færre anfall.

Det sier nevrolog ved Oslo universitetssykehus og NTNU Anne Hege Aamodt.

Noen blir så bra at de blir kvitt anfallene mens andre trenger behandling over lengre perioder.

Kunne spart millioner

Sæther mener store summer kunne vært spart ved å gi flere den nye medisinen.

Samfunnsøkonomisk er de andre kostnadene vesentlig høyere. Både kostnadene ved å ikke få fulgt undervisningen, ikke delta i arbeidslivet med produksjon, og overføringen til Nav-systemet.

Leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget Tone Wilhelmsen Trøen (H) mener pris ikke skal telle alene når nye medisiner skal godkjennes.

Tone Wilhelmsen Trøen (H)

Leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget Tone Wilhelmsen Trøen (H) mener pris ikke skal telle alene

Foto: Hans Kristian Thorbjoernsen / Hans Kristian Thorbjoernsen

– Jeg etterlyser en helt nødvendig debatt om vi i større grad bør vurdere hvor mye det koster at mennesker er sykmeldte, fordi vi ikke investerer i medisiner som kunne motvirket dette.

Sigrun Refsnes som både er migrenepasient og medlem i Unge Høyre mener politikerne må ta ansvar

Jeg syns det er skikkelig viktig at man skal få lov til å gå på de medisinene og få den behandlingen som funker for deg, og ikke det som funker for regjeringens lommebok.

Det er faktisk ikke mitt problem at den medisinen som funker for min kropp er dyrere enn det budsjettet de hadde laget. Nettopp fordi helse er så individuelt, men jeg mener at man alltid skal prioritere det selv om det er dyrt.

Har du helsetips?

Hei!

Er det noe du tenker jeg burde vite og se nærmere på? Ta kontakt med meg.

Jeg skriver om gravide , mammakropper , abort og mye annet.

Vil gjerne lytte til deg.

Hilsen Marianne

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger