Mener staten bør ta inntil halve regninga for solceller og strømsparing

– Jeg la inn en bestilling i november, akkurat da strømprisen økte kraftig. Det er jeg veldig glad for nå, sier Bjørn Tore Sundvor-Halleland på Sola i Rogaland.

Den sørvendte delen av hustaket har flunkende nye solceller. Han håper de skal produsere 9.000 kilowattimer strøm i året. Det vil dekke rundt en tredel av familiens strømforbruk.

Vil ha flere solcelleanlegg

Dette vil Miljøpartiet De Grønne ha mer av.

– Det må rett og slett bli mye lettere for hver og en i Norge å i installere solceller på taket sitt, sier partileder Une Bastholm.

Ifølge MDG kan det hindre unødige naturinngrep til kraftutbygging og spare samfunnet for kostbar utbygging av kraftnettet.

– Det vil jo koste milliarder av kroner om staten skal betale halvparten av energi-investeringene i folks boliger?

– Ja, det vil være en stor investering fra statens side. Men til sammenligning har regjeringen så langt i vinter betalt ut minst 9 milliarder kroner i støtte til husholdninger på grunn av høye strømregninger.

Kan frigjøre mer enn all vindkraft

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har beregnet at energieffektivisering i bygningsmassen i Norge lønnsomt kan frigjøre 13 TWh energi. Det er mer enn alle norske vindkraftverk produserte i 2020.

Det tekniske potensialet for energieffektivisering er større.

NVE legger også til grunn at solkraft vil bidra med 7 TWh i 2040.

MDG: Staten bør betale halvparten

Miljøpartiet de grønne går i et representantforslag altså inn for at staten skal dekke inntil halvparten av kostnadene for tiltak som sparer energi i boliger. Som etterisolering, utskifting av vinduer og styringssystemer. Det samme skal gjelde for investeringer i solcellepaneler, varmepumper og solfangere som produserer varme.

– Men er det noen vits i å kaste penger etter folk hvis disse tiltakene allerede er lønnsomme?

– Du skal ha ganske god råd for å ta «egenandelen» ved å etterisolere, bytte vinduer eller installere et solcelleanlegg. Det gjør at blir mye vanskeligere for dem som har aller mest nytte av en lavere strømregning å gjøre de tiltakene som skal til.

MDG foreslår at ansvaret for å støtte velprøvde energisparetiltak skal overføres fra Enova til Husbanken. Tilskuddene skal fortrinnsvis betales ut på forhånd, ikke etterskuddsvis som i dag. I tillegg skal Husbanken skal tilby rimelige lån til å dekke resten av kostnadene til dem som trenger det.

Nylig sa statssekretær Amund vik i Olje- og energidepartementet at det ikke er snakk om enten – eller.

– Her har vi behov for mer kraft fra vindkraft på land og til havs, vannkraft og energieffektivisering samtidig, sa han.

Lønnsomt i dag

Med tilskuddet fra Enova på rundt 20 prosent inkludert, kommer solcelleanlegget til å koste Bjørn Tore Sundvor-Halleland omtrent 120.000 kroner. Med en strømpris inkludert nettleie og avgifter på rundt to kroner pr. kilowattime, håper han å spare nesten 20.000 kroner i året.

Hvis det stemmer, er solcelleanlegget nedbetalt på omtrent seks år, mens det er forventet å levere strøm i minst 25 år.

Men det kommer jo helt an på strømprisen, understreker Sundvor-Halleland.

– Tror du flere ville investert i solcelleanlegg hvis de fikk mer støtte enn det du har fått?

– Akkurat nå tror jeg kanskje ikke det. For nå lønner det seg uansett om du får tilskudd fra Enova eller ikke. Men hvis strømprisen synker, vil det absolutt være en fordel om du får mer støtte.

Foreslår momsfritak og panteordning

For å få fart på energitiltak i boliger, har organisasjonen Huseierne tidligere foreslått direkte støtte til kjent og velprøvd teknologi I husholdninger for til sammen inntil en milliard kroner i året. Den går også inn for momsfritak for kjøp av isolasjon og nye vinduer til husholdninger og en panteordning ved utskifting av vinduer.

Etter mønster fra Sverige, foreslår Huseierne også skattefradrag for håndverkertjenester som brukes til energieffektivisering.