Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har ansvaret for å styre utbyggingen av det nye digitale nødnettet for nød - og beredskapstjenestene i Norge.
NRK melder onsdag at det nye nødnettet, som har en totalt kostnadsramme på seks milliarder kroner, fungerer så dårlig at livvakttjenesten hos Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har droppet å bruke det.
Etter det NRK erfarer skyldes problemene dårlig dekning ved innendørs bruk, dersom sambandet brukes under klær, og ved kryping på bakkenivå.
- Les også:
– Kjent på mandag
Tor Helge Lyngstøl er direktør for DNK. Han sier til NRK at han ikke var kjent med «de konkrete problemene» PSTs livvakttjeneste nå peker på, før PST mandag sendte et bekymringsbrev til Justisdepartementet.
– Jeg ble gjort kjent med dette konkrete problemet for to dager siden, sa Lyngstøl til NRK Dagsrevyen torsdag.
Dette til tross for at brannvesenet i en rapport fra 2010 pekte på at nødnettet ikke fungerte innendørs, og at røykdykkere derfor ikke kunne bruke det.
– Jeg blir mildt sagt sjokkert, fordi dette har vært kjent lenge, sier Ragnar Kvennodd, avdelingsleder i Oslo brann - og redningsetat, til NRK.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Røykdykkere fra brannvesenet går inn i en brann i en boligblokk på Etterstad i juli i år. Ingen ble skadet i brannen. Brannevesenet meldte om problemer med det nye nødnettet allerede i 2010.
Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix– Gjaldt til utgangsdøra
Kvenodd sier den omfattende testingen ble gjort i slutten av 2010, og at det deretter ble overlevert en rapport til DNK.
– Vi fikk da en forklaring på at kravspesifikasjonen for nødnettet gjaldt fram til utgangsdøra, ikke innendørs, sier Kvennodd.
– Dette er ikke nødnett for innendørs samband i det hele tatt, det være seg brann, helse eller politi. Vi er avhengige av å koble oss opp på ekstrautstyr dersom vi skal inn i komplekse bygg, sier Kvennodd.
Han forklarer at også brannvesenets røykdykkere har gått tilbake til gammelt UHF-samband.
– Nytt for oss
Konfrontert med Kvennodds utalelser, sier Lyngstøl til NRK.no at DNK har vært kjent med at det har vært utfordringer knyttet til nødnettet lenge.
Han gjentar samtidig at DNK ikke har vært klar over at PST ikke ønsker å bruke nødnettet før det er forbedret.
– Det er spesifisert at det skal være styrket dekning i sentrale strøk for å oppnå innendørsdekning til et visst nivå, men det vil i tillegg være nødvendig med spesielle innendørsanlegg som allerede er realiset i mange tunneler, i Stortinget, i Oslo Tingrett, og så videre, sier Lyngstøl til NRK.no.
Tema over noe tid
Når det gjelder problemene knyttet til bruk for røykdykkere, sier Lyngstøl at dette har vært tema «over noe tid».
– Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har hatt saken som tema i ulike deler av utbyggingsområdet, og nødnett brukes til røykdykking enkelte steder, blant annet i trehusbebyggelse.
– Det er tiltak som kan settes inn, men denne bruken er kritisk under brannslukking og vi kan ikke si annet enn at vi vil få prosesser for å klargjøre om nettet kan gi tilstrekkelig sikker radiodekning for røydykkere i spesielt tunge bygg med mye stål og metalliserte vinduer.
– Det finnes blant annet muligheter med såkalte repeatere, og det går an å rigge seg opp med antenner som rulles ut ved store branner, sier Lyngstøl.
– Ikke perfekt fra dag én
Tidligere torsdag sa Lyngstøl til Dagsrevyen at han var positiv med tanke på å løse problemet for livvakttjenestens del.
– Dette må vi få gjort noe med, og jeg er helt sikker på at vi skal klare å løse dette i samarbeid med PST, sier Lyngstøl.
Han sier DNK er avhengig av tilbakemeldinger fra brukerne for at man skal klare å utvikle et kommunikasjonsverktøy som fungerer tilfredsstillende.
– Vi har bygget dette med den målsetning at det skal være perfekt fra dag én. I praksis lar det seg ikke gjøre, sier Lyngstøl.
Ville måtte varsle med gammelt samband
Det nye nødnettet er allerede i bruk i det sentrale Østlandsområdet. Planen er full utbygging i hele Norge i løpet av 2015.
NRK vet PSTs livvakttjeneste, som har ansvaret for sikkerheten til norske og utenlandske myndighetspersoner i Norge, har valgt å gå tilbake til gammelt samband på oppdrag.
Ved bruk av det gamle systemet må man gjennom flere ledd for å få varslet alle nødetater. I 22. juli-kommisjonens rapport heter det spesifikt at flere av problemene som oppstod da terroren rammet Norge, kom som en konsekvens av ulike sambandsløsninger i forskjellige etater.
Dersom en norsk myndighetsperson utsettes for terrorangrep i Norge i dag, vil PSTs livvakttjeneste varsle andre etater med det gamle sambandet, på samme måte som 22. juli i fjor.
Lover bedring
Til Dagsrevyen svarte Lyngstøl følgende på spørsmål om det gamle sambandet er bedre enn det nye, kostbare nødnettet.
– Vi har gjennomført massive evalueringer, og spurt mange brukere i det sentrale Østlandsområdet. Gjennomgående er tilbakemeldingene at dette systemet er mye bedre enn det gamle, sier Lyngstøl.
Han sier DNK hele tiden jobber med tiltak for å forbedre nødnettet.
– At det skal bli bedre, det lover jeg, sier Lyngstøl.
Justisdepartementet hadde sent torsdag kveld ikke mulighet til å kommentere utfordringene med det nye nødnettet.
