NRK Meny
Normal

Her prøver de å gi rumenerne for lav lønn

VESTERÅLEN/OSLO (NRK): Et lydopptak gjort i hemmelighet avslører hvordan et vikarbyrå gir arbeiderne lavere lønn enn de skal ha, og forsøker å skjule 18 timers arbeidsdager.

Dette er deler av den 1,5 timer lange samtalen mellom Jørn Skaret og en gruppe rumenere som fant sted på Stø i Vesterålen i fjor.

Vi er i Nordland, på et fiskevær i Vesterålen. I løpet av noen hektiske vintermåneder er samfunnet her helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft.

I januar i fjor kom en gruppe rumenere til Vesterålen. Av bemanningsbyrået JM Skaret ble de lovet timelønnen de etter loven har krav på, 152 kroner.

Men et lydopptak arbeiderne tok i skjul, viser hvordan arbeiderne fikk lavere lønn, og hvordan de ble fortalt hva de skulle svare hvis noen spurte hvor mye de jobbet.

Målet var å kamuflere at rumenerne jobbet mer enn de har lov til.

Arbeiderne gjorde et opptak av samtalen fordi de ville vite om de ble fortalt sannheten.

To rumenere i fiskeindustrien

Adrian Virgil Duda (t.v.) og Stoichescu Bogdan jobbet for JM Skaret i Vesterålen vinteren 2013.

– Dette skal dere si hvis noen spør

– I Norge kan dere jobbe maksimalt 12 til 13 timer per dag. Vi skrev en kontrakt på 152 kroner i timen. Men jeg tror dere vil jobbe mer, vil dere ikke?, spør Jørn Skaret, som er en representant for bemanningsbyrået.

– Jo, svarer arbeiderne.

Deretter forklarer han hvordan arbeidstimene blir flyttet fra en dag til en annen, og fra en måned til neste, for å sørge for at den maksimale grensen ikke blir overskredet.

– Hvis de hadde visst at dere jobber 18 timer om dagen, ville vi blitt stengt på dagen, sier Skaret, og minner arbeiderne på hva de skal svare hvis de blir spurt om arbeidstiden sin.

– Husk: Hvis noen spør «hvor mye jobber dere?» - si aldri mer enn tolv timer.

Videre forteller Skaret hvordan lønnslippen vil vise en timelønn på 152 kroner, mens de ansatte egentlig kommer til å få 135 kroner i timen. Det blir gjort ved å gi lønn for færre timer enn arbeiderne har jobbet.

– La oss si at du har jobbet 100 timer. Når du får 135 kroner timen, blir det 13.500 kroner. Men når du får kvitteringen fra oss vil det stå 88 timer og 152 kroner (13.376 kr red. anm.).

– På den måten kan dere jobbe flere timer før jeg stopper dere, forklarer Skaret.

– Ulovlig metode

Både timelønnen og flyttingen av arbeidstimer JM Skaret beskriver er ulovlig, det mener FAFO-forsker og jurist Kristin Alsos. Hun har forsket på sosial dumping i fiskeindustrien og har hørt på opptaket. Hun sier JM Skaret ønsker å oppnå to ting.

FAFO-forsker Kristin Alsos

- Når man bryter reglene kan man kalle det lureri, det er hvertfall ikke lov, sier FAFO-forsker Kristin Alsos om det hun hørte på lydopptaket.

Foto: FAFO

– Det ene er at de ønsker at arbeidstagerne skal jobbe mer enn det arbeidsmiljøloven tillater, og prøver å lage en dokumentasjon som viser at arbeiderne jobber mindre enn de egentlig gjør.

– Det andre er at arbeiderne i en tariffbundet bedrift skal ha 152 kroner i timen. På lønnsslippen vil se ut som de har fått tarifflønn, men i realiteten har de fått en lavere lønn, fordi de har jobbet flere timer, sier Alsos.

Hvordan vil du karakterisere det?

– Nei, det er jo ulovlig.

– Signer eller dra hjem

I opptaket kommer noen av arbeiderne med innvendinger.

– Men ingen har sagt dette til oss før, sier en arbeider.

– Ingen? Jeg forstår ikke hvorfor. Jeg spurte dere om dere forsto, og dere sa «ja, vi forstår», sier Skaret.

– I dag er første gang jeg hører om dette, sier en annen.

– Jeg gjør ikke «bullshit», jeg forsøker å hjelpe dere til å jobbe mer, sier Skaret.

Deretter tilbyr han arbeiderne nye kontrakter, med en timelønn på 135 kroner timen.

Sløyd skrei

De rumenske arbeiderne jobbet på et fiskemottak i Vesterålen.

Foto: Christine Svendsen / NRK

– Dere kan signere hvis dere vil. Hvis ikke kan dere dra hjem. Men med en ny kontrakt får dere bare jobbe ni til ti timer per dag, sier han.

Da går rumenerne med på opplegget Jørn Skaret skisserer.

– Feil i et regneark er forklaringen

Noen dager etter møtet mellom Jørn Skaret og rumenerne, blir første lønning utbetalt.

NRK har sett timelisten for januar 2013 og påfølgende lønnsslipp til ti av arbeiderne. Alle har fått betaling for færre timer enn de har jobbet.

Selv om lønnsslippen angir en timelønn på 152 kroner, varierte lønnen mellom 133 og 136 kroner i timen, akkurat slik Jørn Skaret beskrev det.

Arbeidsdagene har vært opp mot 18 timer.

Rumenerne tok opp saken med fagforeningen. Da fikk de tilbakebetalt pengene de ikke fikk i januar.

Hverken daglig leder i JM Skaret, Astrid Klo, eller Jørn Skaret ønsker å bli intervjuet av NRK.

Jørn Skaret skriver i en epost til NRK at han beklager overfor de ansatte og bedriften at han i lydopptaket foreslo en lavere lønn enn avtalt, og at det var basert på en misforståelse.

Daglig leder i JM Skaret, Astrid Klo, skriver at det var en feil i et regneark som førte til at arbeiderne fikk lønn for færre timer enn de hadde arbeidet i januar. Hun avviser at JM Skaret har forsøkt å kamuflere arbeidstimer for Arbeidstilsynet.

Astrid Klo skriver videre at arbeiderne ikke fikk komme tilbake på grunn av hærverk. Det avviser både arbeiderne og tillitsvalgte i bedriften.

– I begges interesse

FAFO-forsker Kristin Alsos sier det ikke finnes forskning som viser hvor stort omfanget av slike lovbrudd er. Hun sier ordningen kan være noe både utlendingene og arbeidsgiver tjener på.

– En av utfordringene er nok at de ansatte og arbeidsgiver kanskje har en felles motivasjon. De vil gjerne jobbe mye mens de er her og tjene mest mulig penger. Samtidig synes kanskje de ansatte at 135 kroner i timen er en grei lønn sammenlignet med det de har hjemme, sier Alsos.

– Når det gjelder arbeidsgiver får de flere timer ut av den arbeidskraften de har til rådighet og betaler mindre enn de skulle gjort, og tjener sånn sett mer penger.

Hva synes du om at utenlandske arbeidere får mindre betalt?

– Det blir på en måte en etnisk diskriminering. Hvis du betaler de norske en lønn og betaler de rumenske en annen lønn, vil det være en systematisk forskjellsbehandling ut i fra hvor du kommer fra. Det synes jeg ikke er riktig, avslutter Alsos.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger