NRK Meny
Normal

«Det står i loven at de skal ha denne typen arkiv»

E-tjenestens leder Kjell Grandhagen bekrefter at tjenesten også henter inn informasjon om norske borgere som de ønsker som kilder. – Men vi samler ikke sensitiv informasjon om slike mennesker, sier Grandhagen. Han kan likevel ikke garantere at slik informasjon ikke finnes i arkivet.

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) og leder for etterretningstjenesten, Kjell Grandhagen holdt torsdag ettermiddag pressemøte om opplysningene om at e-tjenesten ha samlet og arkivert informasjon om 400 nordmenn i et arkiv på Havnelageret i Oslo.

I dag nekter både Grandhagen og Strøm-Erichsen for at noen av opplysningene i det hemmelige fagarkivet er ulovlig innhentet og arkivert.

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) og leder for etterretningstjenesten, Kjell Grandhagen holdt i ettermiddag pressemøte om opplysningene om at e-tjenesten ha samlet og arkivert informasjon om 400 nordmenn i et arkiv på Havnelageret i Oslo.

Ifølge en kilde med kjennskap til Etterretningstjenestens «Fagarkiv» skal de fleste personene i arkivet være uvitende om at Etterretningstjenesten har opprettet mapper på dem.

– For å komme til det punktet at vi har en kilde, må vi drive målutvikling. Vi må finne ut hvilke kilder som kan være aktuelle, både innenlands og utenlands. Vi samler ikke sensitiv informasjon om slike mennesker. Bare navn, telefonnummer og adresse, så vi kan ha mulighet til å ta kontakt med dem, sa Grandhagen på presekonferansen.

– Kan ikke garantere noe

Grandhagen kan derimot ikke garantere at det ikke oppbevares sensitiv informasjon om mennesker som ikke selv vet at de har en mappe hos e-tjenesten.

– Jeg kan ikke garantere at det ikke finnes noen biter av sensitiv informasjon i arkivet. Men jeg kan garantere at det ikke ligger et system bak som legger til rette for innhenting av slike sensitive opplysninger, sier Grandhagen.

Han legger til at undersøkelsene tjenesten selv har gjennomført så langt ikke viser at det er slik informasjon i arkivet.

– Men vi har ikke sett i alle kriker og kroker av dette arkivet. Jeg kan selvfølgelig ikke garantere at det ikke finnes en informasjonsbit som ikke burde vært der. Men om det ligger slik info der, er det i så fall på grunn av feil som er gjort, ikke på grunn av et system som er laget av feil formål, sier Grandhagen.

Lagrer info om potensielle kilder

Han bekrefter imidlertid at det finnes informasjon om mennesker som ikke selv er klar over det:

– Ja, vi har også en oversikt over potensielle kilder. Det er en del av kildeutviklingsarbeidet vi gjør. Men det omfatter ikke sensitive opplysninger. Hvis det skulle gjøre det, er det kildene selv som eventuelt har gitt oss slike opplysninger, sier Grandhagen.

Han bekrefter at arkivet tirsdag fikk uanmeldt besøk av Stortingets EOS-utvalg, som er satt til å kontrollere de hemmelige tjenestene på vegne av Stortinget.

I dag nekter både Grandhagen og Strøm-Erichsen for at noen av disse opplysningene er ulovlig innhentet og arkivert.

– Plikt til å arkivere dette

– Det står til og med i loven at informasjonen de henter inn skal systematisk arkiveres. Derfor er det helt klart at de har slike arkiv – Det står i loven at de skal ha denne typen arkiv. Selvsagt, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Hun vektlegger at hun har vært jevnlig orientert av e-tjenesten om deres organisering og virksomhet.

– Har du kjent til dette bestemte arkivet?

– Jeg kjenner til organiseringen, arkivene og hvilke opplysninger som ligger der, sier Strøm-Erichsen.

– Kan granske familiene

– Å snakke med mennesker har ikke gått av moten. Det er en viktig måte å drive etterretning på. Vi er avhengige av kilder for å få vår informasjon. De som gjør dette, gjør det frivillig, og det legges ikke press på noen for å gjennomføre slik virksomhet.

Loven sier at e-tjenesten ikke kan overvåke eller innhente informasjon om norske borgere.

– Men vi kan innhente informasjon om en person som er direkte tilknyttet virksomheten, eller knyttet til en slik persons arbeid eller oppdrag for tjenesten. Det er verdt å merke seg. E-tjenesten kan gjennomføre tiltak for å verifisere sine kilders troverdighet. Det betyr at lovgiver hadde klart for seg at det er behov for å bruke norske borgere som kilder, og å verifisere disse kildenes pålitelighet, sier Grandhagen.

– Driver ikke etterretning i Norge

Grandhagen sier at det såkalte fagarkivet er en oversikt over de personene som er e-tjenstens kilder, og informasjon kildene selv har gitt til e-tjensten.

– Kildene har frivillig ønsket å jobbe for oss, og de har gitt info om seg selv for at vi skal kunne verifisere deres skikkethet. I tillegg finnes det referater fra møter vi har hatt med disse; altså selve etterretningsarbeidet. Dette handler utelukkende om oppdrag utenfor Norges grenser, sier Grandhagen.

Han bekrefter at EOS-utvalget (se faktaramme) tirsdag kom på uvarslet besøk i etterretningstjenestens lokaler.

– Jeg er glad for at de har gjort det, sier Grandhagen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger