I 2009 inngikk Kunnskapsdepartementet og Kommunesektoren (KS) en intensjonsavtale om å gi alle nyutdannende pedagoger i skole og barnehage veiledning.
Men over halvparten av alle ferske lærere opplever fremdeles å måtte takle overgangen fra studier til jobb på egen hånd, viser en ny undersøkelse som er utført for Utdanningsforbundet.
Flere svakheter avdekket
Kartleggingen viser også flere svakheter i den veiledningen som faktisk blir gitt:
- Over halvparten av de som skal gi veiledning, har ikke formell veilederkompetanse.
- Det blir ikke satt av nok tid eller ressurser, slik at veiledningen oppleves mer som en ekstrabelastning enn en hjelp.
- Veiledningen er mange steder lite systematisk og målrettet.
«Konsekvensen er at det høyst sannsynlig er store kvalitetsforskjeller i det tilbudet nyutdannende får, og dermed også hvilket utbytte den enkelte har av å delta», konkluderer rapporten.
Ønsker nasjonal standard
Utdanningsforbundet mener funnene viser at intensjonsavtalen er altfor uforpliktende, og at det trengs en nasjonal standard.
– Veiledning av de nyutdannende er nødvendig og viktig for å sikre en god overgang fra studiene til yrket, og for å forhindre at nye lærere slutter i skolen, sier leder Mimi Bjerkestrand til NTB.
– Læreryrket er et fantastisk yrke som krever mye kontakt med elever og foreldre. Lærere må takle hendelser i klasserommet, følge opp elevenes læring og være godt faglig forberedt, sier Bjerkestrand.
– Handler om økonomi
Rapporten kritiserer intensjonsavtalen fra 2009 for å være ullen og lite klar på hva som legges i «god veiledning», noe de mener har ført til store kvalitetsforskjeller i tilbudet fra skole til skole.
Forskerne mener veiledningen som gis bærer mer preg av adhocløsninger enn forankrede og formelle veiledningsprogram.
Bjerkestrand ber Kunnskapsdepartementet og KS samarbeide med forbundet om å utforme nasjonale rammer for hva som skal være med i veiledningen.
– Dette handler om økonomi. Det må settes av både tid og ressurser, og det vil kreve flere lærere og flere timer. Alle er positive til dette, men siden det ikke har kommet noen friske midler, så blir det fort prioritert bort, mener Bjerkestrand.