NRK Meny
Normal

- Kunnskapsløftet gjør ikke elevene bedre

Kunnskapsløftet har ikke utjevnet sosiale forskjeller mellom elever, eller ført til at flere gjennomfører videregående.

Lekser

TUNGT KUNNSKAPSLØFT: Norske skoleelever har ikke fått det lettere etter innføringen av Kunnskapsløftet, viser ny forskning.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Det viser to ferske granskinger av reformen, gjennomført av forskningsinstutisjonene NOVA og NIFU på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

De to rapportene gir prestisjereformen strykkarakter i forhold til å utjevne forskjeller mellom norske skoleelever.

Reformen har heller ikke gjort elevene bedre rustet til å gjennomføre videregående.

Motsatt effekt

– Jeg vil ikke gå så langt som å si at ting var bedre før, men det er flere av funnene som tyder på at en del av grepene i Kunnskapsløftet så langt har vært mislykket, sier spesialrådgiver i NIFU, Nils Vibe til NRK.no.

Et av hovedmålene med reformen ble innført i var at gjennomføringen av videregående skulle bli enklere for alle.

I stedet har det motsatte skjedd, ifølge forskerne.

Kunnskapsløftets inntog i norsk skole høsten 2006 innebar en drastisk omlegging av hele videregående. For at alle fylker skulle tilby kunne tilby elevene alle utdanningsprogram ble 15 studieretninger kuttet til 12 utdanningsprogrammer. Hovedmålet var at gjennomføringen av videregående skulle bli enklere. I stedet har det motsatte skjedd.

Lær mer: Dette er Kunnskapsløftet

Helsefagene taper

Ifølge Vibe har reformen vært svært uheldig for utviklingen av yrkesfagene.

– Vi har en mistanke om at innføringen av bredere kurs har gjort elevene mindre attraktive for bedriftene. For eksempel sier mange rørleggerbedrifter at de nå får søkere som kan litt av hvert, men ingen som kan nok til å være lærlinger i deres bedrift, sier han.

NIFUs kartlegging viser at bare halvparten av elevene på yrkesfag søker lærerplass og yrkesfaglig kompetanse etter å ha fullført andreåret, mens én tredjedel søker seg mot studiekompetanse. Resten avbryter opplæringen eller går om igjen. Andelen elever som sitter igjen med yrkeskompetanse etter endt studieløp synker fordi flere som starter på yrkesfag søker seg over til fag som leder til studiekompetanse.

De store taperne er linjene helse- og sosialfag og design- og håndverk.

– Dette er den store hodepinen for Kunnskapsløftet. Innføringen av ordningen med to å i skole og to år i bedrift i helsearbeiderfagene har svekket rekrutteringen. Antallet som går videre mot fagbrev er redusert med 39 prosent fra 2005 og 2006-kullet. Situasjonen er ikke bedre for 2007-kullet. Både voksne og unge elever snur ryggen til den nye strukturen, sier Nils Vibe.

Bakgrunn: Les hele forskningsrapporten fra NIFU her

– Lykkes dårlig

Petter Skarheim

- ALVORLIG: Direktør i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim jobber med å kartlegge Kunnskapsløftet.

Foto: Tommy Normann/Utdanningsdirektoratet

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har gransket effektene av Kunnskapsløftet på ungdomsskolenivå.

Seks skoler med ulike forutsetninger var med i studien.

Forskerne fant at reformen lykkes dårlig med å redusere sosiale forskjeller i skolen.

Ungdomsskolenes praksis med å innføre Kunnskapsløftet påvirker i liten grad karakterforskjeller mellom elever med ulikt kjønn, minoritetsbakgrunn og sosial bakgrunn, ifølge NOVA.

– Klasseulikhet er en gjennomgripende dimensjon når man skal analysere funnene . Hovedkonklusjonen viser at gode skoler er gode for alle, mens dårlige skoler kan være like dårlig for alle. I forhold til utjevning av sosiale forskjeller virker det ikke som om Kunnskapsløftert har en god effekt, sier NOVA-forsker Anders Bakken.

Alvorlige funn

De to rapportene som ble presentert onsdag er en del av en større gjennomgang av Kunnskapsløftet som skal avsluttes neste år.

Petter Skarheim, direktør i Utdanningsdirektoratet, sier gjennomgangen skal belyse om de gode intensjonene med reformen følges opp og gir resultater i praksis.

– Funnene som ble presentert i dag kom ikke helt overraskende, men dette er noe vi må ta på alvor, sier Skarheim til NRK.no.

– NIFU-rapporten gir oss flere kraftige innspill når det gjelder videregående opplæring. Vi har et kjempeproblem når det gjelder deler av utdanningen. Nå har vi solid dokumentasjon som vi må forholde oss til raskt. Vi har nylig gått gjennom opplæringen for å bedre samarbeidet mellom utdanningen og partene i arbeidslivet. Det arbeidet fortsetter med full styrke, sier utdanningssjefen.

Tips om skole og utdanning? Kontakt NRKs reporter!


Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger