Krangler om rundt 3 kroner dagen

Hvor mye ville du kranglet for mellom tre og fire kroner dagen? Det er summen staten og offentlig ansatte ikke blir enige om, og som streikelammer Norge.

Mimi Bjerkestrand i Unio og leder av Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen

Mimi Bjerkestrand i Unio og leder av Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen utenfor stortinget. Meklingen for de statsansatte har brutt sammen og rundt 10.000 arbeidstakere er i streik.

Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

Arne Johannessen

Arne Johannessen

Foto: Stig Jarvik / NRK

I natt smalt forhandlingsleder for Unio, Arne Johannessen, et ultimatum i bordet til fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud. Han krevde et lønnshopp på 4,25 prosent.

Basta.

Les også: Derfor ble det streik i offentlig sektor
Les også: Tror streiken blir langvarig
Les også: Viste bare halve Norge under værmeldingen

Det nektet statsråden å godta. Hun svarte med sitt siste tilbud på 3,96 prosent.

Dermed var konflikten mellom staten og LO, Unio og YS et faktum, og mellom 25 og 30.000 offentlig ansatte ble tatt ut i streik.

Differansen mellom siste krav og siste tilbud er på beskjedne 0,29 prosentpoeng. Likevel står partene steilt på sitt.

Liten forskjell i pengepungen

Det til tross for at differansen knapt kommer til å merkes hverken for den ene eller andre parten.

Dersom en gjennomsnittlig lærer, politi eller barnehageansatt tjener 400 000 kroner i året utgjør forskjellen mellom krav og tilbud 1.160 kroner per år.

Før skatt.

Dersom vanlig skattetrekk er 36 prosent ender du opp med 742,40 kroner i året eller 3,23 kroner for hver av de rundt 230 arbeidsdagene som utgjør et normalt arbeidsår.

Tjener gjennomsnittsansatte 500 000 blir tilsvarende tall 4,03 kroner dagen etter skatt.

Samtidig opplyser Fornyings- og administrasjonsdepartementet til NRK at den samlede brutto lønnsmassen i staten er beregnet av partene til 65,4 milliarder kroner.

Differansen på 0,29 prosentpoeng utgjør rundt 190 millioner kroner.

Til sammenligning var statsbudsjettet i 2012 på over 1000 milliarder kroner.

Men til tross for at differansen i utgangspunktet er småpenger for de innvolverte partene, står de knallhardt på sitt.

Stor avstand

Fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud

Fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud

Foto: NRK

Aasrud sier til NRK at hun er overrasket og forundret over at partene ikke har godtatt tilbudet fra staten.

– Vi har lagt frem et godt tilbud som ville ha gitt en reallønnsvekst for alle statsansatte på rundt 3 prosent. jeg er veldig overrasket over at motparten ikke ser at verden rundt oss er urolig og at vi må ha et moderat oppgjør, sier Aasrud.

Samtidig er de offentlig ansatte redde for at de sitter igjen med regningen for det gode oppgjøret i privat sektor med et dårlig oppgjør i offentlig sektor

– For oss var det umulig å akseptere et tilbud som var så langt unna det som arbeidstakergrupper hittil har fått i dette oppgjøret. Det laveste frontfagsoppgjøret ligger på 4,15 prosent, så her er vi tydeligvis i hver våre verdener, sier Tone Rønoldstangen i LO Stat.

Leder Pål. N Arnesen i YS Stat sier at staten i oppgjøret ikke vært villig til å ta grep for å redusere lønnsforskjellen mellom statlig og privat sektor.

Lukter tallmagi

Steinar Mediaas

Steinar Mediaas

Foto: NRK

Økonomisk kommentator Steinar Mediaas sier han synes lønnsoppgjøret minner mer om tallmagi enn om sunn fornuft.

– Med så små forskjeller mellom krav og tilbud er det forunderlig at man ikke klarer å finne en løsning, sier Mediaas.

Han sier det kan virke som det går en magisk grense hos begge parter når det gjelder lønnsoppgjøret.

– Det virker som dette er tallmagi, og at det magiske tallet er fire, sier kommentatoren.

Staten nekter å gå over, og de ansatte nekter å gå under.

SISTE NYTT

Siste meldinger