Derfor ble det streik i offentlig sektor

De færreste trodde at offentlig sektor ville bli kastet ut i en storstreik. Men første streik på 28 år i staten er et faktum. Det skyldes først og fremst penger og ulik oppfatning av virkeligheten.

Det er streik i stat og kommune

Partene i statsoppgjøret i debatt i Politisk kvarter torsdag morgen. Fra venstre Tone Rønoldstangen i LO Stat, Arne Johannesen i Unio, Pål N. Arnesen i YS Stat og Arbeids- og fornyingsminister Rigmor Aasrud.

Foto: Johan B. Sættem

På morgenkvisten torsdag fikk statsråd Rigmor Aasrud et ultimatum på bordet av LO Stat, YS Stat og UNIO.

Ultimatumet ble presentert av UNIOs forhandlingsleder Arne Johannesen.

Kravet lød: Dersom staten ikke legger en lønnsramme på 4,25 prosent på bordet, blir det streik. Staten kom tilbake med et tilbud på 3,96 prosent.

Dermed var streiken et faktum, da riksmekler Kari Gjesteby ikke hadde grunnlag for å legge frem en skisse som partene kunne godta.

Det opprinnelige kravet fra organisasjonene da forhandlingene startet, var 4,9 prosent. Etter det NRK erfarer ville streiken trolig vært unngått dersom staten i meklingsinnspurten hadde strukket seg til 4,1.

- Det er helt utrolig at staten tror at en kan komme i mål ved å legge seg langt under det som ble resultatet i frontfaget, sier Arne Johannesen, forhandlingsleder i UNIO.

LES OGSÅ: Streikeleder:– Streikeviljen er på topp

LES OGSÅ: Tok pause i meklingen

Arbeidstakerorganisasjonene diskuterer streiken.

HOS NRK TORSDAG MORGEN: Arbeidstakerorganisasjonene i staten er trolig allerede i full gang med å diskutere opptrappingsplaner for streiken i offentlig sektor. - Den røper vi ikke i dag, sier Arne Johannesen i UNIO.

Foto: Johan B. Sættem

- Jeg hører hva de sier

Johannesen sier at han er overrasket over at regjeringen ikke viser større forhandlingsvilje, og går til kamp mot det han mener er regjeringens egne kjernevelgere, bønder, kommune- og statsansatte.

Fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud

Fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud mener hun har vist stor vilje til forhandlinger og kommet organisasjonene i møte med en økonomisk ramme som ville sikret alle statsansatte en betydelig vekst i kjøpekraften.

Foto: NRK

Beskjeden fra organisasjonene er krystallklar. Statsansatte sakker akterut i forhold til ansatte i privat sektor, på grunn av lokale tillegg. Etterslepet må staten kompensere for.

Det er mer penger på bordet som vil løse konflikten.

Men fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud er like uforsonlig.

- Jeg hører hva de sier, og det har jeg hørt lenge, sier Aasrud.

LES OGSÅ: Her er det streik

På forskjellige planeter

Det har lenge vært klart at det var stor avstand og ulik virkelighetsforståelse mellom partene i statsoppgjøret.

Da partene brøt lønnsforhandlingene fem dager før fristen, ga arbeidstakernes organisasjoner uttrykk for at de var forbannet, mens statsråd Rigmor Aasrud var kraftig irritert.

Aasrud sier til NRK at hun er overrasket og forundret over at partene ikke har godtatt tilbudet fra staten.

– Vi har lagt frem et godt tilbud som ville ha gitt en reallønnsvekst for alle statsansatte på rundt 3 prosent. jeg er veldig overrasket over at motparten ikke ser at verden rundt oss er urolig og at vi må ha et moderat oppgjør, sier Aasrud.

– Umulig å akseptere

Til NRK.no sier Aasrud at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett har lagt inn at oppgjøret i industrien (det såkalte frontfaget) ender på 3 3/4 prosent, og at statens tilbud matchet det godt.

– For oss var det umulig å akseptere et tilbud som var så langt unna det som arbeidstakergrupper hittil har fått i dette oppgjøret. Det laveste frontfagsoppgjøret ligger på 4,15 prosent, så her er vi tydeligvis i hver våre verdener, sier Tone Rønoldstangen i LO Stat.

Leder Pål. N Arnesen i YS Stat sier at han ser det slik at regjeringen nå mener at det er offentlig ansatte som skal betale regningen for det gode oppgjøret i privat sektor gjennom et dårlig lønnsoppgjør.

Han sier at staten i oppgjøret ikke vært villig til å ta grep for å redusere lønnsforskjellen mellom statlig og privat sektor.

LES OGSÅ: Her blir det streik

Strid om betalt pappaperm skal trekkes ut av lønnsramma i staten

Men regjeringen godtar ikke premissene for hvordan arbeidstakerorganisasjonene regner når det gjelder frontfagoppgjøret.

Aasrud viser til at en del av oppgjøret i industrien var betalt pappaperm, et tillegg som for lenge siden ble etablert i staten.

Dermed må verdien av dette trekkes ut av frontfagrammen, er beskjeden fra regjeringen.

Men det får Tone Rønoldstangen i LO Stat til å se rødt.

– Betalt pappaperm har vi hatt siden 1982, og betalte for på lønnsramma da. Det kan da ikke være slik at vi på nytt skal betale for noe vi fikk for 30 år siden hver gang andre grupper får det, sier Rønoldstangen.

Hun beklager at staten etter hennes i første omgang tvinger 10.000 statsansatte ut i streik.