Kraftig fall i inkassosaker fra forbrukslån under koronakrisen

Antall inkassosaker på forbrukslån har falt kraftig siden koronapandemien i vår. Utviklingen er motsatt av det som har vært vanlig under kriser.

Ilustrasjonsbilde forbrukslån
Foto: Vid Rud / Scanpix

Det opplyser Kredinor, som har om lag halvparten av inkassosakene knyttet til forbruksgjeld i Norge.

Totalt sett har det gått ned med 30 prosent fra inngangen til koronaperioden og til i dag, mens hvis vi ser fra toppen i fjor så er det en halvering, sier direktør Audun Danielsen i Kredinor.

Han er overrasket over at nedgangen er så stor – og sier at selskapet hadde ventet et rush av nordmenn med betalingsproblemer da koronakrisen rammet Norge sist vår.

Audun Danielsen, direktør i Kredinor

- Rushet med betalingsproblemer som vi ventet som en følge av koronaen har ikke kommet, sier Audun Danielsen, direktør i Kredinor.

Foto: Johan B. Sættem

Men det motsatte har skjedd.

Ifølge selskapet er det flere saker som løser seg raskere, og flere har en friskere økonomi enn før.

– Flere betaler de store lånene

Blant årsakene er sannsynligvis at mange bruker mindre penger enn før, under koronakrisen, samtidig som mange boligeiere har fått bedre råd på grunn av kraftig fallende lånerenter.

Også inkassoselskapet Linddorff meldte tidligere i høst om en nedgang i antall inkassokrav, som en følge blant annet av utstrakt bruk av betalingsutsettelser og avdragsutsettelser.

– Vi ser at det er flere som klarer å betale også de store lånene som går til inkasso. Man betaler også gjerne ned en større andel eller et større beløp enn tidligere, sier Danielsen.

Tall fra Finanstilsynet viser at misligholdet på forbruksgjeld har økt siste halvår, altså at flere av de som har forbruksgjeld ikke klarer å betale regningene.

Samtidig har nordmenn i sum betydelig mindre rentebærende forbruksgjeld nå enn da koronakrisa slo til for fullt i mars. Så selv om flere ikke klarer å betale forbruksgjelden, går det totale antallet saker ned.

Samlet forbruksgjeld krymper

– Inkassotallene rimer med det vi ser på utviklingen i usikret gjeld. Den har også gått ned nå gjennom 2020, sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret.

Egil Årrestad, daglig leder i Gjeldsregisteret AS

Egil Årrestad i Gjeldsregisteret ser i tallene at forbruksgjelden har krympet siden koronakrisen slo til for fullt sist vår.

Foto: Johan B. Sættem

Registeret inneholder informasjon om all usikret gjeld.

Tallene viser at rentebærende forbruksgjeld så langt har falt 7,7 prosent, mens ikke-rentebærende forbruksgjeld har falt med det dobbelte. Forbruksgjeld som ikke er rentebærende er typisk kredittkortgjeld som betales før forfall (45 dager).

– Det at nedgangen er så pass stor er overraskende sett fra vår side, sier Årrestad.

Samtidig har forbruksforsknings-instituttet Sifo tall som viser at hver fjerde husholdning var rammet økonomisk av koronasituasjonen sist sommer – på den måten at de hadde lavere inntekter enn før.

Mange hadde allerede da brukt opp sparepengene sine, forteller forsker Christian Poppe. Han mener at årsaken til at inkassotallene ikke er høyere kan skyldes avtaler med kreditorer og betalingsutsettelser.

– Vi så at ved inngangen til juli så hadde mange husholdninger allerede brukt opp sparepengene sine, sånn at utover høsten her er det nok en del som ikke har så mange buffere å gå på, sier Poppe.

Hva er det som vil avgjøre hvordan dette går fremover for dem som har det vanskelig?

– Det som er helt avgjørende er om folk kommer seg tilbake i arbeid igjen. Jo lenge man må leve på lavere inntekter, jo mer svekket blir betalingsevnen, og jo vanskeligere blir det å komme tilbake til en normalsituasjon, sier Poppe.

Mange har fått bedre råd

Forskeren mener at koronakrisen fører til omfordeling, i den forstand at noen «betaler prisen» mens andre ikke gjør det.

Forsker Christian Poppe ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)/OsloMet

Forsker Christian Poppe ved forbruksforskningsinstituttet Sifo ved Oslo Met.

Foto: Emilie Louise Solberg / NRK

– Det er nok en stor del av befolkningen som har fått bedre råd under koronakrisen enn de har hatt før. Samtidig så har andre fått det betydelig verre fordi de har blitt permitterte eller arbeidsløse, sier Poppe.

Han sier at det er ikke noe som er mer gledelig enn at antall inkassosaker går ned.

– Men det rokker ikke ved at det er et betydelig mindretall som sliter i motbakke, og som over tid kan få det verre. Det gjenstår å se hva som blir langtidsvirkningene av koronakrisen, avslutter Christian Poppe.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger