Kreftopererte får nye bryst raskere

Frem til i fjor risikerte kreftopererte kvinner å vente ti år på nye bryst. Det tar ti timer og tjue hender å gi en brystkasse et nytt bryst, og frem til i fjor tok Oslo universitetssykehus seg sjelden tid og råd til disse operasjonene.

Det gjorde landets største sykehus til verstingen i sykehus-Norge: Kvinner som hadde overlevd brystkreft måtte vente opptil ti år for å få rekonstruert puppene sine med vev fra magen, rumpa eller låret.

Men nå har Oslo universitetssykehus, i likhet med sykehus over hele landet, klart å kutte kraftig ned på ventetiden.

– Ventetida har blitt dramatisk redusert for dem som trenger en brystrekonstruksjon, sier Kim Alexander Tønseth.

• Les også: Like lange ventelister to år etter Stoltenbergs «kreftgaranti»

– Tredoblet

Han er overlege og leder avdelingen for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi ved Oslo universitetssykehus. Sykehuset har redusert ventetiden med nesten åtte år, nå står kvinner i kø i drøye to år før de får operasjonen de ønsker.

Nyansatte leger og sykepleiere har ført til at sykehuset kan operere mer.

– I år har kapasiteten for brystrekonstruksjon økt med nesten det tredobbelte når det gjelder rekonstruksjon med eget vev. Vi har fått mange tilbakemeldinger fra pasienter som er takknemlige for å endelig komme inn til operasjon etter å ha ventet i lang tid, sier Tønseth.

• Les også: Å sminke hverdagen tilbake

– Andre trenger operasjon mer

I fjor var misnøyen over de lange køene så stor at kreftopererte kvinner blottet brystkassa utenfor Stortinget. Presset ga resultater, og helseforetakene fikk 50 millioner kroner, øremerka til å utføre brystrekonstruksjoner.

Men blant dem som har fått pengene, er det flere som murrer over at de selv ikke får bestemme hva midlene skal brukes til, sier avdelingsleder Tønseth.

– Selvfølgelig bør mange av damene få raskere tilbud enn det de har fått, men det er også mange pasienter innenfor vårt fagområde som står lenge i kø, og som i vel så stor grad burde fått støtte, sier Tønseth, og legger til:

– Hvis man spør fagmiljøet tror jeg de fleste mener at miljøet selv skulle tatt en avgjørelse på hvordan pengene skulle blitt benyttet.

– Hvem trenger operasjon like mye eller mer?

– Pasienter med medfødte misdannelser i ansiktsområde eller urinveiene, brannskadde, og transseksuelle er andre pasienter som venter veldig lenge, sier Tønseth.

• Les også: Brystkreftopererte viste fram arrene foran Stortinget

Artikkelen fortsetter.

– Andre vil tjene på det

Kathrin Sørensen Sneve er avdelingsoverlege ved plastikkirurgisk avdeling ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Hun støtter ikke avdelingslederne som er uenige i pengebruken.

– Brystkreftpasienter har profittert på dette nå, og på lang sikt tror jeg også andre plastikkpasienter vil tjene på det, sier Sneve til NRK.

Avdelingen Sneve leder har klart å kutte ventetiden fra ett år til seksten uker.

– Vi fikk et finansiert oppdrag. Det ga oss et handlingsrom som gjør at vi kan prioritere denne gruppa, uten at det går utover andre pasienter, sier Sneve.

– Vi har finansiert en hel operasjonsstue i uka, og ansatt nye sykepleiere og leger for disse pengene.

• Les også: – Jeg kunne gått i flere år med kreft

Slutt på fortvilte telefoner

Brystkreftforeningen er glade for at brystkøene blir mindre, men sier samtidig at det er som forventet.

– Det er veldig gledelig, men sykehusene fikk en målsetting om å avvikle køene innen i to til tre år. Så egentlig er man i rute med det, og det er gledelig å se, sier organisasjonskonsulent Eva Michelsen Ekroll.

Hun forteller at mens Brystkreftforeningen daglig fikk telefoner fra fortvilte kvinner før, er det andre spørsmål som kommer nå.

– Damene ringer og sier: Oi, nå har jeg plutselig fått tilbud om operasjon, hva skal jeg gjøre, er kirurgene flinke? Da er det flott å fortelle at kirurgene her i Norge er utrolig flinke til å gjøre brystrekonstruksjoner og at ventetiden heldigvis ikke er så lang lenger.

– Hva sier du til kritikken fra enkelte kirurger?

– Jeg forstår det, men en skal huske at nesten 1500 kvinner sto i kø i opptil ti år. Så det var viktig å gi dem et godt tilbud. Og dette har ikke bare gitt fordeler til brystkreftpasienter, men også andre type pasienter. Man har ansatt flere kirurger som jobber med andre sykdommer og, så det blir feil å si at disse øremerkede midlene bare går til brystkreftpasienter, sier Ekroll.

• Les også: Studie: Mammografi redder 100 liv hvert år