Koronaledigheten mindre alvorlig enn forskerne trodde: – Glede å komme tilbake

– Det var litt som en katastrofefilm, hvor man egentlig sitter og ser på nyhetene og lurer på hva som skjer, sier Chirsten Castberg, prosjektleder i event- og reisebyrået 6.Sans Travel.

Da regjeringen 12. mars forbød store arrangementer og stengte grensene, forsvant store deler av bedriftens livsgrunnlag på et blunk. Først ble hun permittert ut september, men i det siste har hun kunnet jobbe litt, så lenge Nav får vite hvor mye det er snakk om.

– I starten var det nesten ingenting å gjøre, men etterhvert er det blitt stadig mer å gjøre, sier Castberg. For tiden jobber hun mellom 10 og 15 timer i uken.

– Jeg har fremdeles kunder som skal reise mot slutten av året eller begynnelsen av neste år, så vi har jo løpende oppgaver som må gjøres.

– Mindre alvorlig

Å være litt på jobb er Castberg slett ikke alene om, viser en rapport utarbeidet av forskere ved Frischsenteret og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Når vi ser på ledighet, så ser vi nå under koronakrisen at det ikke er snakk om enten eller, men grad av arbeidsledighet, sier Oddbjørn Raaum, som er seniorforsker ved Frischsenteret.

Per 17. mai hadde nemlig over halvparten av dagpengesøkerne enten sluttet på Nav-tiltak, eller var tilbake i mer enn 80 prosent arbeid. Det viser forskningsrapporten, som har gått i dybden på meldekortene til de koronaledige, som de igjen har koblet til tall fra SSB.

Rundt 400.000 personer har søkt om dagpenger på grunn av permittering, der det var en voldsom vekst etter at store deler av norsk økonomi ble stengt av staten 12. mars. Etter dette har ledigheten gått klart ned, og antallet nye permitteringer har vokst sakte.

– Ved slutten av mars så det ut som denne krisen kom til å bli veldig alvorlig. Da var det en ekstraordinær økning i dagpengesøknadene. Men når vi ser på hva folk faktisk har jobbet, så ser krisen langt mindre alvorlig ut. Mange er tilbake i jobb, og mange har jobbet underveis, sier Raaum.

I tillegg til Raaum, har Bernt Bratsberg, Simen Markussen og Knut Røed ved Frischsenteret, Annette Alstadsæter ved NMBU og Gaute Eielsen ved Nav jobbet med rapporten.

Venter seigere vei videre

Antall arbeidstimer i privat sektor var redusert med 7 prosent per 17 mai., sammenlignet med tiden før korona. Fallet er da mer enn halvert fra bunnen i midten av april, hvor 15 prosent av alle arbeidstimer var erstattet med ledighet.

Å hente inn de gjenstående prosentene på vei tilbake til normalen, tror forskerne blir en seigere etappe.

– I mange bransjer er det fremdeles mange permitterte, sier Raaum, og trekker frem reiseliv, overnatting og servering.

– Der blir det svært spennende å se hvordan utviklingen kommer til å bli i ukene og månedene fremover.

Mange koronaledige er delvis permitterte eller over i nye jobber. Forskerne ser at den positive trenden har fortsatt etter dette, men etter 17. mai har ikke forskerne tall fra alle, da de ikke har sendt inn meldekort. De siste tallene fikk forskerne tilgang på for en uke siden.

Lavtlønnede henger bak

Ledigheten er høyest og veien tilbake til jobb er lengt for de med kort utdanning, lav inntekt og kort arbeidserfaring er særlig utsatt, viser forskningsrapporten.

– Her finner vi det mønsteret vi ofte ser i kriser over arbeidsledige at de som har kort utdanning og lav inntekt er langt mer utsatt. Det skyldes, i dette tilfellet, i hovedsak at de jobber i ulike typer næringer og yrker, som i forskjellig grad har blitt rammet av krisen, sier Raaum.

De som har klart seg best er de med høyeste utdanning, høyest inntekt og ansatte i offentlig sektor eller næringene som har vært skjermet fra krisen, sier forskeren.

– Det er også viktig å fremheve at innvandrere er langt mer utsatt enn de som er født i Norge.

I rapporten pekes det også på at det er stor forskjell mellom ulike bransjer når det gjelder sammenheng mellom ledighet og lønnsomhet.

Innenfor industrien har forskerne eksempelvis funnet «sterk sammenheng» mellom ledighet og bedriftenes (tidligere) soliditiet og lønnsomhet. Innenfor overnatting og servering har ser de derimot «ingen sammenheng» mellom ledighet og lønnsomhet.