Børshandelen i New York startet i minus også tirsdag, men Dow Jones-indeksen hentet seg minutter senere inn igjen og gikk svakt i pluss. Deretter bar det ned igjen.
Etter et fall på 2,2 prosent i åpningsminuttet, begynte den toneangivende indeksen å hente seg inn. Tre minutter etter åpning var den ned 1,1 prosent, og innen 20 minutter hadde
nedgangen blitt snudd til en oppgang på over 1 prosent. Deretter falt indeksen igjen tilbake igjen og har siden vaket rundt null.
Den bredere sammensatte S&P 500-indeksen falt 1,2 prosent i åpningsminuttene og teknologitunge Nasdaq var ned 0,9 prosent. Kort tid etter hentet også de seg inn igjen og gikk i pluss før de så falt tilbake.
Dow Jones-indeksen endte mandag med en nedgang på hele 4,6 prosent. Siden rekordnivået 26. januar har Dow Jones falt rundt 10 prosent.
Frykt for renteoppgang
Bekymringer rundt forventninger om økte renter i USA blir fremhevet som en årsak til børsfallet.
Men det trenger ikke være så dramatisk som det ser ut, mener analytikere.
– Vi kan kalle dette en korrigering av markedet. Jeg tror ikke vi står overfor en storstilt panikkbølge, sier Jean-Laurent Bonnafe i BNP Paribas.
– Objektivt sett er det slik at forholdene ikke ligger til rette for et realt krasj. Fra et økonomisk ståsted er alt uendret. Tvert imot, de siste indikatorene bekrefter bildet av at den globale økonomien er robust, sier Vincent Juvyns ved JPMorgan
AM.
Kredittanalytiker Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets er av en annen oppfatning og mener rentehopp kan gi kraftig kutt i verdsettingen av selskapene på børs.
Norske boliglån kan påvirkes
Norges Bank anslår i sin siste pengepolitiske rapport at den første renteøkningen siden 2011 vil skje i slutten av 2018.
Flere norske bankøkonomer tror det vil gå lengre tid før styringsrenta settes opp. Men økonomiprofessor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskolen tror at det kan skje tidligere.
Han understreker at det også finnes indikasjoner i økonomien på at rentehevningen kan bli utsatt. Men sannsynligheten for rentehopp mener han har økt i løpet av den siste måneden.
– Skulle styringsrenta bli liggende uendret, kan norske boliglånsrenter likevel stige hvis rentene øker i andre land. Grunnen er at norske banker kan bli tvunget til å betale høyere
renter for penger de låner i de internasjonale markedene. Både flytende og faste bankrenter i Norge kan øke, understreker Grytten.