Kan trene seg opp etter alvorlig koronasykdom

Leger og forskere har undersøkt senvirkningene til nordmenn som har vært alvorlig koronasyke. De er positivt overrasket over resultatene.

Roy Arne Stenbrenden (53) måler oksygenopptaket og sjekker hjerte- og lungefunksjonen på LHL-sykehuset på Gardermoen.

Roy Arne Stenbrenden (53) fikk korona i april. Men for han, og flere andre som er smittet av korona, kan senvirkningene ikke være like ille som man først har fryktet.

Foto: Åse Marit Befring

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– Vi var jo bekymret for hvordan det skulle gå med de vi så ble lagt inn, og som var alvorlig syke på grunn av koronasmitte. Og vi var særlig bekymret for at pasientene kom til å ha langvarige skader på lungene, sier Ingunn Skjørten, spesialist i indremedisin og lungesykdommer ved LHL-sykehuset på Gardermoen, til NRK.

I ett år har hun og flere andre leger og forskere fulgt hvordan 156 norske pasienter som har vært innlagt på sykehus har utviklet seg.

Nå, etter å ha tolket resultatene fra deltakernes utvikling etter tre måneder, er de positivt overrasket over det de har funnet.

Færre enn fryktet har problemer med oksygenopptak etter å ha bli skrevet ut. Og for majoriteten av dem som har problemer med opptaket, er løsningen klar – de må trene.

Færre enn ventet

Testen de 156 deltakerne jevnlig må gjennom er en belastningstest på tredemølle, der oksygenopptaket og hjerte- og lungefunksjonen måles.

Av de 156 hadde kun en tredjedel fortsatt problemer med oksygenopptak, tre måneder etter at de slapp ut fra sykehuset.

– Med tanke på hvor syke de faktisk var når vi begynte studien, hadde vi trodd at enda flere hadde et lavt oksygenopptak, forteller Skjørten.

Dårlig kondis er problemet

Den andre overraskelsen var at blant de fleste som har lavt oksygenopptak, så er det ikke skader på lungene som er problemet.

 Ingunn Skjørten, spesialist i indremedisin og lungesykdommer ved LHL-sykehuset på Gardermoen.

Ingunn Skjørten, spesialist i indremedisin og lungesykdommer ved LHL-sykehuset på Gardermoen.

Foto: Åse Marit Befring

– Det var et annet overraskende funn. Når vi ser på dem som har lavt oksygenopptak så finner vi at den viktigste faktoren faktisk er dårlig kondisjon på grunn av inaktivitet, forteller hun.

Og selv de av deltakerne som lå på respirator ligger på 82 prosent av det som ville vært forventet av en jevnaldrende frisk person når det gjelder oksygenopptak.

– Vi er faktisk positivt overrasket over hvor godt det går, også med dem som har vært på respirator, sier Skjørten.

Forandret etter smitte

Det at flertallet av deltakerne med lavt oksygenopptak kan skylde på dårlig kondisjon, mener Skjørten er gode nyheter.

Det betyr at man kan trene seg opp igjen etter alvorlig koronasykdom. Og den ikke har hatt så store og permanente skader som de fryktet.

Men hun presiserer at det også er noen som har fått forandringer som kan skyldes koronasmitte.

For 63 prosent av dem med lavt oksygenopptak var dårlig kondisjon årsaken. Men for 22 prosent var årsaken forhold ved hjerte-kar-sirkulasjon, og for 14 prosent var det forholdene med lungene som var problemet.

– Blant dem som har begrensninger på grunn av lungene sine, må vi anta at koronasmitten har skylda, sier Skjørten.

– Alt er tungt

Men det å trene seg opp igjen etter koronasmitte kan være vanskelig.

Roy Arne Stenbrenden (53) fikk korona i april i fjor. Han lå på intensivavdelingen i en uke, og har vært en av de 156 som har deltatt på studien på LHL-sykehuset.

– Da jeg først ble skrevet ut var det tungt nok å gå fra stuen til kjøkkenet, forteller han til NRK.

Nå, et år etter, går testene på tredemøllen litt lettere. Men han forteller at det meste fremdeles er tungt.

Roy Arne Stenbrenden (53) måler oksygenopptaket og sjekker hjerte- og lungefunksjonen på LHL-sykehuset på Gardermoen.

Roy Arne Stenbrenden måler oksygenopptaket og sjekker hjerte- og lungefunksjonen på LHL-sykehuset på Gardermoen.

Foto: Åse Marit Befring

– Jeg prøver jo å trene så mye som mulig, men jeg føler ikke jeg har en særlig stor fremgang. Men det er jo klart at trening fungerer, selv om det er veldig tungt, forteller Stenbrenden.

Ikke farlig å trene

Ingunn Skjørten forteller at selv om det kan føles skummelt og ubehagelig for mennesker med vedvarende tung pust etter å ha vært koronasmittet, så er det ikke farlig for de aller fleste.

– De aller fleste, tre måneder etter sykehusinnleggelse, kan belaste seg til et høyt nivå på en trygg måte, forteller hun.

Nå er hun spent på hvordan resultatene vil se ut, 12 måneder etter at deltakerne i kartleggingen er friskmeldt etter koronasmitte.

– Vi er spent på hvordan utviklingen vil være for dem med forandringer av forhold ved lungene, og hjerte-kar-sirkulasjon. Vi forventer å se en bedring hos noen av dem, ett år etter, avslutter Skjørten.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 17.09.2021
6 111
Smittede siste 7 dager
107
Innlagte
841
Døde
4 046 955
Vaksinerte

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger