– Det er kanskje 200 millioner personer i verden som kommer til å overleve koronavirus. Stemmer det at så mange har senplager, er det veldig alvorlig med tanke på folkehelsen og oppfølging av disse pasientene.
Det sier Bjørn Blomberg, som er hovedforfatteren bak en ny studie om ettervirkningene av covid-19.
Studien finner at 61 prosent av de undersøkte tilfellene hadde problemer seks måneder etter den akutte sykdommen. Rapporten ble publisert i dag.
Det er Pandemisenteret ved Universitetet i Bergen som har utført forskningen. 312 koronasyke som ble smittet i første bølge i 2020 er undersøkt.
Av disse var 65 innlagt på sykehus, mens 247 ikke var så syke at de trengte sykehushjelp.
Unik forskning
Gjennom hele pandemien har helsemyndighetene sine tiltak vært rettet inn mot å hindre alvorlig sykdom eller død. Verst har covid-19 gått utover eldre personer og personer med underliggende sykdommer.
Men for mange har sykdommen preget hverdagen i lang tid etter den akutte infeksjonen.
Enkelte forskere har gitt langtidsplagene navnet «long covid». Men der de fleste tidligere studier har tatt for seg pasienter med alvorlig, akutt sykdom, har denne studien tatt for seg et bredere spekter av koronasyke.
– Har man vært på respirator er det ikke så rart at man blir slapp i lang tid. Men vi har også sett på dem som har hatt mildere sykdom, sier Blomberg.
Forskningen ble publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet Nature Medicine onsdag. Tidsskriftet er et av de mest anerkjente i verden.
FORSKER: Førsteamanuensis Bjørn Blomberg ved Universitetet i Bergen er hovedforfatteren bak studien.
Foto: Oddgeir Øystese / NRKDette uroer forskeren mest
Studien bryter ned pasientene i forskjellige aldersgrupper. Det som interesserer Blomberg mest er funnene hos unge personer. Spesielt hos dem som ikke var så syke at de trengte å bli innlagt på sykehus.
Hele 52 prosent av de unge (16-30 år) som er undersøkt, har hatt vedvarende symptom et halvt år etter de fikk korona. Disse hadde milde til moderate symptomer innledningsvis.
Tap av smaks- og luktesans er den ettervirkningen som flest rapporterer om, med 28 prosent av de spurte. 21 prosent rapporterte at de var utmattet.
Forskerne er bekymret over at én av åtte rapporterer om konsentrasjonsproblemer eller hukommelsestap. Det er hva forskerne kaller kognitive problemer.
– Det som uroer meg mest er at vi snakker om studenter og unge folk som kanskje akkurat har begynt i arbeid. De trenger å konsentrere seg for å studere eller gjøre en god jobb, sier Blomberg.
Tett kontakt med pasientene
En dansk studie fra mai hadde undersøkt 10.500 dansker som testet positivt for korona mellom mars og mai 2020.
Studien hadde undersøkt om pasientene hadde startet med ny reseptbelagt medisin eller hatt kontakt med sykehus eller lege etter covid-19-infeksjonen. Dette ble så sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke hadde hatt korona.
Undersøkelsen viste at de med mildere covid-symptomer ikke hadde flere senskader enn kontrollgruppen.
I studien fra Bergen har forskerne snakket med pasientene sine annenhver måned siden starten.
– Det kan skje ganske mye mellom at en har symptomer til en får medisin eller blir registrert i et pasientregister, sier Blomberg.
Sammenheng mellom alvorlig innledende sykdom og senplager
Forskerne mener å se en sammenheng mellom hvor syk man var i begynnelsen, og sannsynlighet for å slite med senplager.
Jo sykere du var, jo mer sannsynlig er det at du får senplager.
Samtidig har også de med kroniske lungesykdommer større sjanse for å få plager. Eksempler på disse kan være astma og kols.
I tillegg øker sjansen for senplager ved høyt nivå av antistoffer en har i blodet. Antistoffer får man når immunforsvaret prøver å kjempe mot viruset.
Nå fortsetter arbeidet med å kartlegge senvirkningene til de 312 personene som deltar i undersøkelsen.
– Fortsettelsen av historien kommer snart. Planen vår er å følge pasientene over lang tid, sier Blomberg.
