Flere medieoppslag den siste tiden har gitt inntrykk av at det er omfattende senfølger etter covid-19, også etter mild sykdom. Det stemmer ikke med kunnskapen vi har så langt.
Vi må avdramatisere senfølgene etter Covid-19. Her har mediene et ansvar. De må bli mer kritiske til hvilke forskningsmetoder som blir brukt i studiene de omtaler.
De fleste infeksjonssykdommer med alvorlig forløp vil til en viss grad ha senfølger. De fleste infeksjonssykdommer med milde forløp vil gi få og kortvarige plager.
Et voksende utvalg av studier viser at det antagelig er slik for covid-19 også. Det er svært viktig at flere gode studier gjennomføres for å belyse denne problemstillingen.
Nordiske registerdata gir mange svar
Data fra FHIs beredskapsregister, BeredtC19, inkluderer om lag 2 millioner nordmenn som er testet for SARS-CoV-2. Den viser en kortvarig og tidsbegrenset økning i antall kontakter med allmennlege – fastlege og legevakt – etter mildt forløp av covid-19.
Studien viser ingen økning i spesialisthelsetjenestebruk når man sammenligner med dem som har testet negativt.
Når plagene utelukkende kan utredes og behandles hos allmennlegen, betyr det at majoriteten av plagene høyst sannsynlig er milde – selv om de likevel kan oppleves som plagsomme for den det gjelder.
Disse norske dataene støttes av en større dansk registerstudie som fant lav risiko for alvorlige komplikasjoner etter mild covid-19.
Studiene har flere styrker, men særlig viktig her er at de har en eller flere sammenligningsgrupper. For eksempel de som testet negativt for covid-19 i samme tidsrom.
Et eksempel på viktigheten av å ha en sammenligningsgruppe, er at vi finner en sterk økning i psykiske plager blant dem som har hatt covid-19 i Norge fra mars til november 2020.
Dette ville typisk gitt en overskrift som «Mild covid-19 gir psykiske plager». Men når vi studerer en sammenligningsgruppe som består av personer som testet negativt i samme tidsrom, finner vi en enda større økning.
Dette betyr at både de som har hatt, og de som ikke har hatt Covid-19 kan ha fått langvarige psykiske plager av isolasjon og ensomhet i lockdown, og ikke av å ha gjennomgått covid-19. Da blir overskriften i stedet «Mild covid-19 gir ikke psykiske plager».
Eksempler på at mediene har overdramatisert studier uten gode sammenligningsgrupper er overskrifter og artikler som: Ny koronaforskning: Over halvparten av unge med mildere symptomer fikk langtidsplager eller 60 prosent av koronasyke sliter med senfølger.
Journalister må sette seg inn i forskningsmetodikk
Eksempelet med psykiske plager viser at det å ha en god gruppe å sammenligne med, er helt sentralt for å kunne forstå konsekvensene av gjennomgått Covid-sykdom.
Journalister må bli flinkere til å stille kritiske spørsmål til forskere om en slik gruppe finnes, og ikke minst om hvordan den er sammensatt eller konstruert.
Sammenligningsgrupper er gode når de nettopp er sammenlignbare. Altså, gruppen som har hatt Covid-19 må være så lik gruppen som ikke har hatt det som mulig.
Dette handler om mange menneskers liv og helse. Skremsel og unødig frykt er det siste vi trenger.
Så når neste studie av senfølger kommer, og man vurderer overskriften «Mild covid-19 kan gi død etter 6 måneder», kanskje man kan begynne med å stille seg spørsmålet: Hadde studien også undersøkt død etter 6 måneder blant dem som ikke hadde covid-19?
