Kan denne teknologien beskytte mot atomangrep?

Det var umulig hevdet russerne.

Så da Ukraina tilsynelatende skjøt ned et såkalt hypersonisk missil med det amerikanske luftvernsystemet Patriot ble mange overrasket.

At noe er hypersonisk betyr at det beveger seg fem ganger raskere enn lydmuren.

Missilet som skal ha blitt skutt ned heter Kinzjal, og Vladimir Putin har skrytt mye av dette «supervåpenet.»

Men nå var det altså tilsynelatende mulig å skyte ned.

Vil denne demonstrasjonen av det overraskende effektive luftforsvaret endre terrorbalansen mellom atommaktene?

Russland ble skuffet

Terrorbalanse betyr at ingen bruker atomvåpen fordi atomvåpenmaktene vet at dersom de bruker atomvåpen vil de selv bli utslettet i et oppfølgingsangrep, eller såkalt andreslagsangrep.

Dersom en av aktørene kan forsvare seg helt mot et atomangrep vil denne terrorbalansen ryke.

Videreutviklingen av det amerikansk missilforsvaret har ledet til at Russland utvikler stadig nye leveringsmidler for strategiske atomvåpen.

Blant annet har Russlands tro på amerikansk luftforsvar ledet til utviklingen av mer avanserte ballistiske missiler, hypersoniske glidefartøy og den kjernefysiske langdistansetorpedoen Poseidon.

Men ekspertene er ikke like sikre som Russland på at amerikansk teknologi kan beskytte mot et atomangrep.

Ole Jørgen Maaø har offisersbakgrunn som luftvernartillerist, og jobber nå som førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen.

Han tror russerne ble skuffet da Patriot-systemet klarte å skyte ned Kinzjal-missilene.

– Jeg tror russerne trodde Kinzjal ikke skulle la seg skyte ned, forklarer han.

– Det er et potensielt PR-scoop at Patriot klarte å skyte ned de hypersoniske missilene, dersom det er korrekt, forteller han. Men at Patriot har mulighet til det har man kjent til ganske lenge.

Han mener disse nye såkalte hypersoniske ballistiske missilene har et ufortjent godt rykte. De aller fleste missiler av denne typen har nemlig vært hypersoniske lenge.

– Noe av «hypen» rundt hypersoniske missiler skal man ta med en klype salt. Ballistiske missiler har vært hypersoniske kjempelenge, forklarer han.

Kort sagt, ballistiske missiler er raketter som skyter en sprengladning gjennom luften og i en bane som går over atmosfæren og bare påvirkes av tyngdekraften. De kan også ha styringsmekanismer og påvirkes av disse.

– At Patriot kan skyte ned hypersoniske missil er ingen overraskelse. Jeg tror ikke det finnes ballistiske missiler som ikke er hypersoniske, sier forskeren.

Men dersom man kan skyte ned disse missilene, kan man da også skyte ned atomvåpen?

– Prinsipielt sett så er det ikke noe forskjell på å skyte ned et missil med nukleært stridshode, forklarer han.

Men Patriot har kort rekkevidde når det skal skyte ned ballistiske missiler. De fleste luftvernsystemer er mest effektive i forhold til kryssermissil, fly, helikopter og større droner forklarer forskeren.

– Her er de svært effektive og der må vi si at de har overprestert i forhold til hva man tenkte før krigen.

Maaø forteller at den amerikanske evnen til å skyte ned Kinzjal viser at man over et begrenset område kan ha et brukbart forsvar mot førsteslagsangrep med atomvåpen.

Men han argumenterer for at selv Ukraina er vanskelig å forsvare med disse systemene på grunn av den begrensede rekkevidden og mengden systemer som kreves.

Og om man ser på et enda større land som USA så er det enda vanskeligere.

Det er også mange ting som skiller den typen angrep Ukraina er blitt utsatt for fra et strategisk atomangrep.

Samtidig understreker Maaø at utviklingen av hypersoniske kryssermissiler er en langt mer bekymringsverdig utvikling, sett med forsvarerens øyne. Dette er missiler som flyr i atmosfæren i svært store hastigheter og som man per i dag ikke har kjente forsvarsmidler mot. Men de vil dermed heller ikke rokke ved terrorbalansen, understreker Maaø.

Finnes ingen supervåpen

Kinzjal kalles et av «supervåpnene» til russerne, men i virkeligheten finnes det veldig få supervåpen med evne til å faktisk endre ting fundamentalt på slagmarken.

Maaø forklarer at det ikke finnes sånne supervåpen.

– Selv om man til stadighet blir veldig opptatt av våpensystemer som liksom skal forandre alt, er det veldig sjeldent i krigshistorien hvor man ser våpensystemer som endrer alt, eller som gir så stor fordel at man automatisk vinner. I krig og krigføring er det seige strukturer, forteller han.

Han påpeker at til og med atomvåpnene har hatt ganske liten innvirkning på hvordan man kriger. Til tross for at vi ikke har sett en direkte konfrontasjon mellom atommakter, har stormaktene kjempet krigene sine på delvis konvensjonelt vis gjennom stedfortrederstater, som i Korea, i Vietnam og nå Ukraina.

– De fleste trodde at da atomvåpnene ble oppfunnet, da var alt endret. Men det er bare til en viss grad sant.

For de krigene som har vært etter at atomvåpen var oppfunnet er ikke så ulike som de som hendte før atomvåpnene ble funnet opp, forteller han.

Terrorbalansen

Andreslagsevnen, altså muligheten til å angripe tilbake med atomvåpen dersom man blir angrepet med atomvåpen, er det som opprettholder terrorbalansen og forhindrer stater fra å ta i bruk atomvåpen for å oppnå sine mål.

– Terrorbalansen er uendret, selv om evnen til å forsvare seg mot førsteslag har blitt en del styrket, forteller Maaø.

Spørsmålet er hvor sterkt et missilforsvarssystem må være for å kunne bli en sentral del av avskrekkingen.

Dette missilforsvaret er en del av avskrekkingen nå, men avskrekkingsevnen er avhengig av både forsvarsevnen og evnen til å slå tilbake etter et angrep.

Maaø forklarer at evnen til å slå tilbake etter et angrep fortsatt er det viktigste for å oppnå avskrekking.

Maaøs kollega ved Luftkrigsskolen Lars Peder Haga forsker på russisk luftmakt og militærmakt.

Han er enig i at det ikke er mulig å gi full beskyttelse mot et fullskala strategisk atomangrep med denne teknologien.

– Det korte svaret på det overordnede spørsmålet er nei. Amerikansk luftvern er ikke i stand til å gi full beskyttelse mot et strategisk russisk atomangrep mot det amerikanske fastlandet, forteller Haga.

Patriot kan antakeligvis gi delvis beskyttelse for en deployert styrke, for eksempel i Europa, mot et angrep med taktiske atomvåpen, altså mindre kraftige atomvåpen som er ment for bruk på slagmarken.

– Et strategisk angrep mot det amerikanske kontinentet fra Russland eller for den del Kina vil utføres med interkontinentale ballistiske missiler. Dette er mye større raketter enn Kinzjal, de flyr mye lenger og helt ut av atmosfæren, og de har flere stridshoder som vil splitte ut fra raketten når den kommer inn igjen i atmosfæren, forteller han.

I tillegg har de med narremidler for å forvirre radarer til sjøs eller på bakken. Systemene som er effektive mot Kinzjal vil derfor være helt ubrukelige mot et slikt angrep.

– Sannsynligvis vil et slikt angrep også bestå av mange flere missiler på en gang. Derfor er det ikke mulig å si at suksessen mot noen ganske få taktiske ballistiske missiler i et begrenset geografisk område viser at amerikanerne er i stand til å forsvare seg mot et russisk eller kinesisk strategisk førsteslagsangrep mot mange mål på amerikansk territorium samtidig, forteller han.

– Mest sannsynlig er dette ikke mulig i dag eller i overskuelig framtid.

Russland mistenker at USA kan beskytte seg mot atomangrep

Han forklarer at Russland ikke tror på USA når de sier at de ikke kan beskytte seg mot et atomangrep. De mistenker at USA kanskje har muligheten til dette med sitt luftvernsystem, og utvikler atomvåpenteknologi for å forsikre seg om at de vil lykkes med et angrep dersom det blir nødvendig.

– Russland har utviklet forskjellige mottiltak, som nye og mer avanserte ballistiske missiler, hypersoniske glidefartøy og den kjernefysiske langdistansetorpedoen Poseidon, forteller han.

Slik sett har videreutviklingen av amerikansk missilforsvar alt skapt en dynamikk med fortsatt utvikling av leveringsmidler for strategiske atomvåpen.

– Suksessen til Patriot i Ukraina påvirker nok dette lite, selv om det er en påminnelse til både Kina og Russland om at USA fortsatt har et overtak i evnen til å utvikle, bygge og ta i bruk svært avanserte våpensystemer, forteller Haga.

Dette generelle teknologiske overtaket er både russerne og kineserne godt kjent med fra før, og de forsøker å overvinne det.

Mer bekymret for anti-satellitt-våpen

De våpensystemene som bekymrer Maaø er heller anti-satellitt-teknologi som vil slå ut varslingssystemene i Vesten som brukes i tilfelle et atomangrep.

– Det er en bekymringsfull utvikling, denne evnen til å skyte ned satellitter. Mye av de systemene som varsler i tilfelle et atomangrep er basert i verdensrommet, og der har Russland og Kina satset mye på anti-satellitt-teknologi, forteller forskeren.

– Jeg tror det som må understrekes er at varslingsevnen i Vesten er relativt god. Om det kommer et større angrep så vil varslingssystemene hurtig plukke det opp.

Men dersom russerne slår ut disse systemene så kan det i prinsippet redusere evnen til varsling.