Kamzy Gunaratnam kjente familien: – Berører enhver kvinne

Stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam (Ap) sier at hun er preget av drapet på norsk-tamilske Rahavy Varatharajan.

– Dette kom veldig nært på meg. Dette var en ung norsk-tamilsk jente. Vi er fra samme sted i Oslo og samme miljø. Man føler fort på at det kunne vært en selv. Dette berører enhver kvinne, sier hun.

Gunaratnam har selv tamilsk opphav og kjente familien til Varatharajan. Hun har blitt kontaktet av mange av Varatharajans venner, tidligere medstudenter og klassekamerater.

– De gir uttrykk for at de er oppgitt og veldig lei seg. Mange er frustrerte. De lurer på hva hun skulle ha gjort annerledes, og hva de kan gjøre nå, sier Gunaratnam.

Fikk ikke voldsalarm

Varatharajan ble skutt og drept mandag kveld. Mannen som er siktet for drapet, og som nå selv er død, hadde besøksforbud mot Varatharajan siden april i fjor.

Dette forbudet brøt han en rekke ganger.

Varatharajan ba flere ganger om å få voldsalarm og omvendt voldsalarm, men fikk det aldri.

– Tomme ord

Gunaratnam understreker at etterforskningen fortsatt pågår. Likevel mener hun at systemet har sviktet Varatharajan.

– Kvinnen kontaktet politiet og ba om den hjelpen hun kunne fått, sier Gunaratnam.

– Har politiet gjort nok for å ta vare på voldsutsatte kvinner?

– Vi som samfunn har ikke gjort nok for å ta vare på voldsutsatte kvinner og andre mennesker, sier Gunaratnam.

Før jul la regjeringen frem en opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Det er satt av 100 millioner kroner til dette i årets statsbudsjett.

– Det blir litt sånn tall og tomme ord for et liv som akkurat har gått tapt. Men det er egentlig to ting vi kan gjøre nå. Det er å stille opp for denne familien og gi de den støtten de trenger. Og så må vi ta all den lærdommen vi kan fra dette, og bli bedre, sier Gunaratnam.

– Fattig trøst

Omvendt voldsalarm ble innført i 2013. Per i dag er det kun domstolen som kan innvilge omvendt voldsalarm, og kun når noen er dømt for vold.

Siden innføringen har omvendt voldsalarm kun blitt innvilget i 105 av 232 saker.

– Vi ønsker at omvendt voldsalarm skal brukes oftere, sier Gunaratnam.

Før jul vedtok Stortinget en lovendring som skal føre til økt bruk av omvendt voldsalarm.

Blant annet skal påtalemyndigheten selv kunne innvilge omvendt voldsalarm, uten å måtte gå gjennom retten.

Men lovendringen trer ikke i kraft før 1. juli i år.

– Det er en fattig trøst for denne kvinnen at dette er så bakpå. Det kan vi kun som samfunn og politikere ta ansvar for.

– Blir for lite brukt

Stortingsrepresentant og Ap-kollega Hadia Tajik er enig i at omvendt voldsalarm må brukes oftere.

– Det blir for lite brukt. Det handler også om å ta et verdimessig standpunkt om at byrden må flyttes fra den som er utsatt til den som er voldsutøver, sier hun i Dagsnytt 18.

Også Tajik peker på at vold mot kvinner er et stort samfunnsproblem.

– Veldig mange kvinner er utsatt. Nesten 1 av 4 damer opplever vold eller trusler fra noen de på et tidspunkt har stolt på, sier hun.

– På tide at man tar ansvar

Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen (Frp) er kritisk til at det tar så lang tid å få på plass lovendringen som skal sørge for økt bruk av omvendt voldsalarm.

Han mener også at systemet sviktet Varatharajan.

– Vi må sørge for at de offentlige instansene gjør jobben sin. Dette drapet hadde ikke skjedd dersom systemet hadde fungert. Politiet sviktet, domstolen sviktet. Og nå ser det ut til at regjeringen svikter, sier Amundsen.

Frp-politikeren er kritisk til politiets håndtering av saken, og at kvinnen ikke fikk tildelt voldsalarm.

– Nå er det på tide at man tar ansvar for dårlige vurderinger. Det er det som er blitt gjort her av politiet, sier Amundsen.

– Alle kan bli utsatt for vold

Gunaratnam mener at vold mot kvinner er et strukturelt problem i samfunnet.

– Vold mot kvinner er et likestillingsproblem. Men det er også fravær av likestilling som fører til vold mot kvinner.

Gunaratnam mener at det er viktig å myndiggjøre kvinner, sørge for at de er selvstendige og at de har støtteapparatene de trenger.

– Det er også viktig å ikke si at selv om du er ressurssterk, så blir du ikke utsatt for vold. Alle kan bli utsatt for vold, og alle kan være potensielle voldsutøvere, sier hun.