Jusprofessor reagerer: – Staten må ta ansvar for lang liggetid hos politiet

– Dette er belastende for svært mange, både siktede og fornærmede.

Det sier Morten Holmboe som i en årrekke har jobbet med menneskerettighetsspørsmål og har selv erfaring fra politiet som statsadvokat.

I går skrev NRK at politijurister opplever et stort arbeidspress - og flere gråter på jobb fordi de har for mye å gjøre. Fagforeningen Politijuristene i Øst politidistrikt har sendt et skriftlig varsel til Politidirektoratet.

I varselet NRK har fått tilgang til står det:

– Viktig bevis forsvinner

Sakene som nå står på vent er alt fra nasking til grov voldskriminalitet. Situasjonen er lik i store deler av Norge.

Grunnloven og menneskerettighetene er tydelig på at alle skal få sin sak behandlet innen «rimelig tid». Høyesterett har sagt at syv-åtte måneder er en rimelig en periode, men at det er avhengig av sakens størrelse.

I tidligere dommer har de skrevet at 13 måneder inaktivitet er en krenkelse av menneskerettighetene. Holmboe som i dag jobber som professor på Politihøgskolen peker på at bevis kan svekkes med tiden. Han sier at det er staten som har ansvar for å ivareta folks rettssikkerhet.

– Det er flere grunner til at det er uheldig. Den siktede får som regel strafferabatt når saker tar lang tid og dommeren skal gi en dom. Men dette er ekstra ille for den fornærmede i saken, sier han.

Politidirektoratet erkjenner problemet og sier de jobber med å få unna saker slik at sakene ikke blir liggende mer enn nødvendig.

– Vi har brukt 135 millioner kroner ekstra i 2019 og 2020 for å få bort en del av den lange ventetiden i de mer alvorlige sakene, sier assisterende politidirektør Håkon Skulstad.

Fra ubetinget til betinget

I Sør-Øst politidistrikt er de fortvilet over at de må møte i retten og føre saker som inneholder et åpenbart brudd på menneskerettighetene, retten til å få sin sak behandlet innen kort tid.

– Antall saker per jurist blir så stor at det er et rettssikkerhetsproblem for samfunnet. Faren for feil begått av påtalemyndigheten øker, vi misser på frister på varetektsfengsling og anke av saker, sier Cecilie Svørstol, leder for Politijuristene i Sør-Øst politidistrikt.

Etter politiets etterforskning skal sakene opp for retten.

– Tiltalte og fornærmede husker ikke, så saken blir ikke så godt opplyst som den kunne ha blitt. Saker som egentlig skulle endt med en ubetinget fengsel, blir i stedet til betinget fengsel, sier hun.

– Det føles ikke godt å stå i retten og si at denne saken har blitt for gammel på grunn av liggetid hos politiet. Dessverre har dette blitt en ren rutine og vane, sier Svorstøl.

Hun får støtte av kollega hovedtillitsvalgt i Øst politidistrikt, Yvonne Schilling.

– Det har blitt hverdagskost å forsvare menneskerettighetsbrudd i retten. Det skjer hele tiden, sier Schilling til NRK.

Assisterende politidirektør Håkon Skulstad sier dette er leit. Han sier de har brukt 135 millioner kroner siden 2019 på å få ned tallene på antall saker som ligger for lenge i bunken.

– Det er en belastning å stå i retten og forsvare mulige brudd på menneskerettighetene. Ingen vil ha det sånn og det er personer i alle disse sakene som fortjener at sakene blir raskere avgjort, sier han.

Ekspert: – Ikke overraskende

Holboe får støtte av Christin Thea Wathne som er forskningsleder ved Arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet. Hun har forsket situasjonen i politiet og mener arbeidspresset er beklagelig for avgjørelsene politijuristene skal ta.

Men hun mener det også har en konsekvens til - at politiledere ser på tall og måloppnåelse fremfor de enkelte skjebnene.

– Arbeidsmiljøet kan påvirkes negativt, særlig mellom lederne og de ansatte. Målstyringen legger press på at sakene blir tatt, mens de ansatte er opptatt av å gjøre et kvalitativt godt arbeid i sakene de løser, mener Wathne til NRK.

– Det er enorm belastning for de enkelte juristene å vite at det er så mange skjebner som er avhengig av at de gjør en god jobb.

– Hva tenker du om at tillitsvalgte i Øst politidistrikt melder om at folk sliter med nattesøvnen og gråter på jobb?

– Det er ikke overraskende. Det har pågått i ganske lang tid, og tydeligvis har ikke tiltakene de har satt i verk fungert.