NRK Meny
Normal

– Vil prøve å gjøre Europarådet mer relevant

Professor i statsvitenskap, Nils Butenschøn, forklarer at Europarådet primært jobber med menneskerettighetsarbeid og demokratisering. Butenschøn mener Jaglands viktigste jobb blir å gjøre rådet mer synlig i den europeiske offentligheten.

Nils Butenschøn

VIDEO: Thorbjørn Jagland ble tirsdag gjenvalgt som generalsekretær i Europarådet. Programleder for Dagsnytt 18 er Sigrid Sollund, i studio er Nils Butenschøn. På telefon statssekretær i Utenriksdepartementet Bård Glad Pedersen og utenrikskorrespondent Åse Marit Befring.

Nils Butenschøn, direktør for Norsk senter for menneskerettigheter

Nils Butenschøn er professor i statsvitenskap og direktør for Norsk senter for menneskerettigheter.

Foto: Norsk senter for menneskerettigheter / UiO

Tirsdag ble det klart at Thorbjørn Jagland er gjenvalgt som Europarådets generalsekretær for fem nye år. Han er dermed den første generalsekretæren som blir gjenvalgt.

Jagland sier tirsdag at han er glad for å bli gjenvalgt, fordi han da kan fortsette det store reformprosjektet sitt. Nils Butenschøn, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, forklarer at dette går ut på å modernisere Europarådet.

– Han vil gjøre det (Europarådet, journ.anm.) mer relevant for befolkningen, ikke bare i EU-landene, men også i hele Europa.

– Har tydeligvis støtte

Butenschøn påpeker at det er 47 medlemsland i Europarådet, og sier det har vært en stor utfordring å synliggjøre Europarådets rolle ved siden av EU.

– Europarådet jobber primært med menneskerettighetsarbeid og demokratisering. Særlig etter slutten på den kalde krigen har Europarådet spilt en viktig rolle i å forsøke å bygge broer og få til demokratiske reformprosesser i Øst-Europa.

Butenschøn mener Jagland har vært flink til å videreføre dette arbeidet, og samtidig fått Europarådet høyere opp på den politiske agendaen.

– Han har fått til reformer som tydeligvis har støtte, i og med at han nå blir gjenvalgt.

Statsminister Erna Solberg var raskt ute med å gratulere Jagland, som hun mener har bidratt til å gjøre Europarådet mer effektivt.

– Gjennom sitt reformarbeid har han overbevist parlamentarikerne i Strasbourg, sier hun og legger til at hurtigere saksgang i menneskerettighetsdomstolen er en av de tingene Jagland har fått ryddet opp i løpet av sin periode, sier Solberg til NRK.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Jagland valgt til ny leder for Europarådet

– Jeg vil si at dette er et stort øyeblikk for meg, fordi det gir meg muligheten til å fortsette viktige prosesser som ble satt i gang for fem år siden, sier Jagland i talen til Europarådet tirsdag.

Menneskerettighetsdomstolen mer effektiv

Europarådet var opphavet til Den europeiske menneskerettskonvensjon, som danner grunnlaget for Den europeiske menneskerettsdomstol. Domstolens rettspraksis har vært betydningsfull for utviklingen av menneskerettighetenes stilling i Europa, og har tjent som modell for menneskerettsdomstoler i andre deler av verden.

– Hvor viktig er den jobben Jagland skal gjøre?

– Som han selv har sagt tar det mer enn fem år å endre en så stor organisasjon. Det er et spørsmål om implementere disse reformene, og for eksempel gjøre den europeiske menneskerettighetsdomstolen mer effektiv, sier Butenschøn.

Han forklarer at den europeiske menneskerettighetsdomstolen har hatt store problemer, fordi den har hatt så mange saker den skal holde følge med. Av denne grunn mener professoren at det blir viktig å effektivisere prosesser i domstolen.

Norge har vært med i Europarådet fra starten i 1949, og har alltid spilt en viktig rolle der, ifølge professor Butenschøn. Han mener det er en fordel for Norge at man fortsatt vil ha en norsk leder av Europarådet.

– Det er ikke så mange posisjoner Norge har internasjonalt og i Europa, så dette er et viktig område for Norge.

– Vært kritisk fra første stund

Butenschøn påpeker samtidig at han er kritisk til at Jagland er sentral både i Nobelkomiteen, der han er leder, og Europarådet.

– Dette at han har opprettholdt å være leder av Nobelkomiteen, ved siden av å være generalsekretær i Europarådet har jeg vært kritisk til fra første stund. Det har lagt bindinger på hans rolle i Nobelkomiteen, etter min mening, sier Butenschøn.

Han påpeker at det vil være vanskelig å skulle gi Fredsprisen til for eksempel en russisk menneskerettighetsforkjemper som er kontroversiell i Russland, når Jagland er leder av en organisasjon der Russland er medlem.

Statssekretær i Utenriksdepartementet, Bård Glad Pedersen (H), sier det er Arbeiderpartiet som må ta stilling til om Jagland kan fortsette i begge roller.

– Det har ikke vært en del av vår vurdering i det å fremme han som kandidat. Vi mener han har gjort en viktig og god jobb i Europarådet, og har derfor ønsket å støtte hans kandidatur i gjenvalg, sier Glad Pedersen.

  • Les også:

– Gjør en solid jobb

NRKs utenrikskorrespondent Åse Marit Befring er i Brussel, og sier det ikke var noen stor overraskelse at Jagland ble gjenvalgt. Hun viser til at Jagland selv sier at seieren er et resultat av lagarbeid.

– Han tar dette som en tillitserklæring, fordi han har satt mange reformprosesser. Han mener det er et svar på det arbeidet han har satt i gang, sier Befring.

Hun påpeker at 156 stemte for Jagland, mens 93 stemte for den tyske kandidaten, tidligere justisminister Sabine Leutheusser-Schnarrenberger.

– Han blir ansett som en generalsekretær som gjør et solid arbeid, som har reformert organisasjonen, sier Befring.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger