– For et par-tre år siden hadde de fleste sivilingeniørstudenter fått sommerjobb før nyttår. Nå er det sånn at mange ikke søker en gang.
Ordene kommer fra president i ingeniørorganisasjonen Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg. Hun sier nedgangen i oljesektoren nå direkte rammer kvaliteten på ingeniørstudiet.
– Studentene får mindre praksis og tilknytning til arbeidslivet gjennom studiet og praktisk erfaring. Dette er en ordning som bedriftene selv har etterlyst.
Sivilingeniørstudenter ved NTNU skal ha 12 ukers praksis i studiet. Helst skal dette være relevant praksis i en bedrift på det området de studerer, slik at de får erfare hva det vil si å jobbe i den virkeligheten de skal ut i siden.
Men nå er det kutt i inntak av studenter i de fleste oljerelaterte selskapene NRK kontakter.
LES OGSÅ:
Sommerjobbtilbudet ryker
Statoil er den største aktøren i oljesektoren og har normalt hatt over 200 ingeniørstudenter inne på sommerjobber.
Nå er antall studentjobber i Statoil redusert med 50 som følge av tørken i bransjen.
Andreas Holst er direktør for rekruttering og læring i Statoil.
– Vi har en stor omstillingsprosess nå med aktivitetsreduksjon. Våre sommerstudenter jobber med reelle arbeidsoppgaver, og det er viktig at det er kvalitet i de prosjektene de får.
Problemet er altså at bransjen ikke har nok oppgaver å sette studentene til. Samtidig skal studentene lønnes i en tid der mange faste ansatte er sagt opp.
Selskapet FMC Subsea i Kongsberg bekrefter at de har kuttet antall sommerjobber for studenter fra 80 til bare 10 på tre år. National Oilwell Varco, NOV, har tidligere hatt 10 studenter i jobb på sommeren, men nå bare to.
Rammer studentene
Christoffer Vikebø Nesse leder foreningen Tekna Student ved NTNU, og er selv 4. årsstudent på linje for Produktutvikling og produksjon. Han kjenner flere studenter som ikke har fått seg sommerjobb og relevant praksis.
– Det kjennes på kroppen at det er vanskeligere enn tidligere. Spesielt for studenter som har kommet langt i studiet på marine fag og petroleumsfag. Det er færre sommerjobber, og flere søker på dem.
Han sier det er kjedelig at de ikke får relevant praksis i bedrifter, med det læringsutbyttet som ligger der.
Studentene vil som regel få godkjent praksis som de skaffer seg på andre måter, blant annet ved at universitetet selv setter opp aktiviteter.
Men, færre får det ute i bedrift, som er ansett for nødvendig av NTNU for å stå godt rustet til å gå ut i jobb siden.
Kan true hele ordningen
Ved NTNU sier man at situasjonen har blitt mer krevende, og at det kan bli problematisk på sikt dersom det øker.
Roger Midtstraum sitter i ledelsen ved sivilingeniørstudiet på NTNU.
– Vi har et krav om at alle skal ha praksis, så hvis dette skulle bre om seg så ville det være et problem for den ordningen vi har i dag med at studentene skaffer seg tolv uker praksis på egen hånd.